Hjertet skal utføre to oppgaver. Den ene er å pumpe blod til kroppens ulike organer. Men det er ikke nok bare å sette blodet i bevegelse. Blodet skal f.eks løftes til hodet og presses gjennom arbeidende muskulatur. Hjertets andre oppgave blir derfor å skape et tilstrekkelig drivtrykk. Vi kan beskrive dette enklere ved å tenke på en vannpumpe ved en brønn. Vannpumpen klarer oppgaven helt tilfredstillende inntil vi legger vannrør opp i 2. etasje. Selv om alle kraner ellers er stengt, så makter ikke pumpen å løfte vannet til springen i 2. etasje. Dette til tross for at pumpen lett gir en betydelig vannmengde i alle springer som er i 1. etasje. Tilsvarende er det altså for hjertet. Hjertet svikter dersom det ikke makter å pumpe tilstrekkelig med blod eller ikke makter å skape nødvendig blodtrykk.

Hvorledes reguleres hjertets pumpefunksjon?.

Det sirkulerende blodet er å oppfatte som et forsyningssystem for kroppens organer. Ved at blodet sirkulerer bringes surstoff og næringsstoffer frem til vevene samtidig som kulldioksyd og andre avfallssoffer bringes bort. Således er det aktiviteten i de ulike vevene som til enhver tid bestemmer hvilket behov det er for blodsirkulasjon. Dersom vi sitter, har muskulaturen i benene små behov og blodsirkulasjonen er lav i benmuskulaturen. Straks vi begynner å gå, må blodsirkulasjonen øke for å tilfredstille benmuskulaturens økte krav. Ved regulering av tverrsnittet av blodkarene i muskulaturen blir benmuskulaturen tilført mer blod. Dette krever at hjertets pumpefunksjon må følge med og fylle på i samsvar med vevenes behov. For å klare dette må det være en stadig innrapportering fra kroppens ulike organer om sirkulasjonsbehov til styringsenteret for sirkulasjonen i hjernen. Dette viser hvor intimt samarbeidet må være mellom vevene, hjernen, blodkarene og hjertet for at sirkulasjonen skal bli tilfredstillende. Og det er viktig å fastslå at normalt er det ikke hjertet som styrer sirkulasjonen, men behovene kroppens vev til enhver tid har.

Hvorledes oppleves hjertesvikt?

Ved hjertesvikt vil det kunne oppstå flere symtomer. Pasienten vil oppleve kraftsvekkelse og dårlig fysisk yteevne. Hvis hjertesvikten blir uttalt, kan denne opplevelsen komme, selv i hvile, som hjertebank og tungpustenhet. Det kan oppstå hevelse rundt anklene, noe som kan gi påfallende vektøkning.

Hvorledes reagerer kroppen hvis hjertet svikter?

Kroppen reagerer ved hjertesvikt som om det foreligger et blodtap. Etter en større blødning er det ikke lengre tilgjengelig så mye blod som trengs for at alle vevene skal få det de ønsker. Hvis du har blødd, vil hjernen la det gjenværende blodet bli ledet til de organene som er mest viktige som hjernen selv og hjertets egen muskulatur, mens blodmengden til andre organer som hud og nyrer blir redusert. Hvis muskulaturen i benene ikke får det den ber om ved oppstart av en fysisk anstrengelse, blir den rask ut-trettet. Denne ut-trettingen oppleves som kraftsvekkelse og dårlig kondisjon. Hjertesvikt pasienten er da ofte nettopp preget av dårlig fysisk yteevne.

Pulsen har gått opp og jeg føler hjertebank. Hvorfor skjer det?

Når hjertet svikter blir utpumpet blodmengde ved hvert hjerteslag mindre enn ønskelig. Hjernen stimulerer da hjertet til å pumpe raskere for å rette på dette og derved kan følelsen av hjertebank bli skapt. Noen hjertesviktpasienter kan også ha løp med uregelmessig hjerterytme eller kronisk forkammerflimmer som også vil kunne gi en slik opplevelse.

Hvorfor kan man bli tungpusten ved hjertesvikt?

Dersom en pumpe ikke klarer å pumpe unna den mengden den er satt til å pumpe, skjer det en opphopning ved pumpen. Når venstre hjertekammer ikke makter oppgaven, blir det derfor opphopning av blod i det venstre forkammeret og i lungekarene. Dermed blir lungekarene stive og tunge av blod. Dette merker du ved at det blir vanskeligere å puste, du blir tungpusten. Ved en lett hjertesvikt melder dette seg bare når du anstrenger deg. Dess mer uttalt pumpesvikten blir, dess lettere blir du tungpusten. Selv den minste anstrengelse som det å snakke kan utløse en følelse av tungpusthet når hjertesvikten er uttalt. Muskeltretthet på grunn av dårlig surstofftilgang kan også via hjernen skape tungpustenhets-følelse.

Du nevnte også væskeansamling i kroppen. hvorfor skjer det?

Etter et blodtap søker kroppen å holde på væske for å erstatte det som er tapt. Som jeg sa, kroppen reagerer ved hjertesvikt delvis som ved et blodtap. Ved hjertesvikt holdes derfor væske tilbake i kroppen, selvom blodvolumet i utgangspunktet er normalt. Og inntar hjertesvikt pasienten saltholdig mat forsterkes denne tendensen til tilbake-holdelse av vann. Fordelingen av denne ekstra væskemengden vil være avhengig av hvordan hjertesvikten er. Ved svikt av venstre hjertekammer vil som tidligere fortalt blod opphopes i lungene. Dette fører i sin tur til at blodet ikke strømmer så lett gjennom lungene som det normalt skal gjøre. Dermed øker arbeidsoppgaven for det høyre hjertekammeret som er satt til å pumpe blodet gjennom lungene. Avhengig av hvor mye venstre hjertekammer svikter, vil høyre hjertekammer kunne bli belastet. Høyre hjertekammer har en mye tynnere vegg enn det venstre og derfor mindre reserver. Når høyre hjertekammer blir overbelastet, oppstår opphopning av blod i de store hulvenene som fører blodet tilbake fra over- og underkropp. Dette gir økt trykk i disse tilbakeførende blodårene. En slik trykkforhøyelse forplanter seg utover til de minste karene og fører da til at vann begynner å lekke ut av blodårene og hoper seg opp mellom cellene i de ulike vevene. Dette merkes som hevelse rundt anklene eller et press under høyre ribbebue på grunn av væske opphopning i leveren. Dette kan også komme til uttrykk som en påfallende vektøkning fra en uke til en annen. Oppsummerende kan en derfor si at hjertesvikt oppleves som dårlig kondisjon kombinert med væskeopphopning i kroppen.

Hvilke årsaker kan det være til hjertesvikt?

Det er mange sykdommer som kan føre til hjertesvikt. I dag er er gjennomgått hjerteinfarkt, høyt blodtrykk og ødelagte hjerteklaffer de viktigste årsakene. Det er viktig at årsaken til en hjertesvikt alltid etterlyses. I dag er det utilstrekkelig å stanse en utredning når hjertesvikt er konstatert. Den tilgrunnliggende årsak skal etterspores da det kan få behandlingsmessige konsekvenser.

Hvorfor kan man få hjertesvikt etter et infarkt?

Ved et hjerteinfarkt dør en gruppe hjertemuskelceller. De ødelagte muskelcellene blir erstattet med bindevev som ikke deltar i sammentrekningen av hjertekammerne. Dermed faller en større arbeidsbyrde på de gjenværende friske muskelcellene. Dersom arbeidsoppgaven blir større enn hva disse makter, oppstår det pumpesvikt.

Jeg har hørt at ødelagte hjerteklaffer kan gi hjertesvikt.

Ja, for eksempel kan forkalkning av utløpsventilen mellom venstre hjertekammer og livpulsåren, gi hjertsvikt. Over år kreves det et stadig større trykk for å drive blodet ut av hjertet gjennom den forsnevrete utløpsåpningen. Hjertet må da skape et trykk som først klarer å presse blodet ut av det venstre hjertekammeret og dernest gjennom alle karene rundt omkring i kroppen. Dette setter store krav til hjertet som produsent av drivtrykk. Når forsnevringen blir tilstrekkelig høygradig, gir hjertet rett og slett opp og svikten er et faktum selv om muskulaturen oftest er fortykket etter mange år med ekstra arbeid. En svært tilsvarende situasjon skapes hvis en pasient blir gående for lenge med et høyt ubehandlet blodtrykk. Da er også arbeidsbelastningen og motstanden svært stor for hjertet. Et annet eksempel er ødeleggelse ved et hjerteinfarkt av den ventilen som under sammentrekningen, hindrer blod i å bli presset tilbake til det venstre forkammeret. Nå må hjertet ved hvert slag pumpe ikke bare det som skal til for å dekke kroppens behov, men også det som lekker tilbake. Hjertets evne som volumpumpe blir da satt på prøve og blir oppgaven for stor fordi store mengder lekker tilbake, ja da kan hjertet tilslutt melde pass og hjertesvikten er et faktum.

Hvordan kan jeg vite om jeg har hjertesvikt?

Dette spørsmålet blir lettest besvart ved å tenke på om du har hatt noen sykdom som har skadet hjertet ditt. Hvis du for eksempel har gjennomgått et hjerteinfarkt, bør gradvis dårligere kondisjon få deg til å søke lege. Noen pasienter har ingen slik sykehistorie, men igjen bør en påfallende endring i fysisk kondisjon føre til at du oppsøker lege. Hvis du samtidig får økende tendens til hevelse rundt anklene vil dette styrke mistanken om at det foreligger hjertesvikt. Det skal her understrekes at dårlig kondisjon og ankelhevelse kan ha svært mange andre forklaringer slik at en legekonsultasjon er absolutt påkrevet for å få vurdert hva som egentlig ligger bak disse symptomene.

Hvilke forholdsregler bør en hjertesviktpasient ta ?

Du bør være forsiktig med salt mat. Salt har en tendens til å binde vann. Salt mat gjør oss tørste. Da hjertesvikt pasienter har tendens til væskeopphopning i kroppen, kan salt mat føre en slik pasient fra å ha lett hjertesvikt til å få en akutt uttalt hjertesvikt. Vi anbefaler derfor alltid hjertesvikt pasienter å være forsiktige med saltinntaket.

Har du andre råd?

Regelmessige hvileperioder er også gunstig for hjertesviktpasienter. Det er lurt å legge seg nedpå etter middag eventuelt ytterligere en til to ganger i løpet av dagen. Slik hvile gjør det enklere for kroppen å kvitte seg med opphopet væske og vanndrivende medisiner vil virke kraftigere. Fysisk aktivitet er viktig, men den skal foregå under rolige betingelser. Konkurranse idrett er derfor ikke å anbefale, ei heller tunge løft. Mosjon er derimot direkte gunstig for livskvaliteten på grunn av at muskulaturen i armer og ben da holdes i trim. Du bør være forsiktig med alkohol og tobakk frarådes sterkt. Det er også uheldig å være i rom med mye tobakksrøyk. Husk at ved hjertesvikt får ikke vevene det de ber om av surstoff. Tobakk reduserer blodets evne til å bringe frem surstoff. Sammen med alle de andre gode grunnene for å slutte å røke er dette ytterligere et argument som tilsier at røking er direkte uheldig ved hjertesvikt.

Foto: © iStockphoto.com/pjjones