Angina pectoris, "hjertekrampe", er smerter som oppstår på grunn av surstoffmangel.

Hjertet er en muskel som trenger stadig tilførsel av blod - på lik linje med andre muskler - for at surstoffbehovet til enhver tid skal kunne dekkes.

Dette blodet får hjertemuskelen fra egne pulsårer som ligger utenå selve hjertet. I disse blodårene kan det oppstå sykelige forandringer som fører til avleiringer og forsnevringer, også kalt åreforkalkning.

Hvilken fare er forbundet med at en blodåre forsnevres?

Når en blodåre forsnevres hindres blodstrømmen, og en del av hjertemuskelen får dermed mindre blod enn den trenger til sitt arbeid.

Blodmangelen medfører surstoffmangel til denne delen av hjertemuskelen, og dette utløser smerter. Dette merkes først og fremst under anstrengelser, fordi hjertet da må pumpe mer blod rundt i kroppen.

For å klare det, må hjertemuskelen mangedoble sin egen blodtilførsel. Men når årene blir trange, minsker blodstrømmen gjennom dem.

Angina pectoris er altså en smerte som oppstår i den del av hjertemuskelen hvor det blir for lite surstoff i forhold til behovet.

Hvordan kjennes angina for pasienten?

Angina kjennes, i de typiske tilfeller som en trykkende, klemmende, sammensnørende eller sviende fornemmelse eller smerte midt i brystet, bak brystbenet.

Smerten kan stråle opp mot halsen eller kjeven, ut i venstre arm, noen ganger i begge armer eller bak i ryggen. I sjeldne tilfeller kan smerten sitte bare i halsgropen eller i en arm.

Den typiske anstrengelsesangina forsvinner i løpet av et par minutter når pasienten stopper opp og hviler. I noen tilfeller kan den vare noe lenger.

Hva bør man gjøre hvis man opplever langvarige smerter i brystet?

Ved langvarige smerter, som ikke gir seg ved inntak av nitroglyserin, er det viktig å varsle lege omgående.

Ved slike tilfeller medfølger ofte besvimelse og kvalme.

Hva er årsaken til at pulsårene utenpå hjertet forsnevres?

Det er ikke mulig å peke på en enkelt årsak til angina pectoris. Åreforkalkningssykdommene opptrer hyppigere i noen familier enn i andre. En regner derfor med en viss arvelig faktor.

Tendens til økt fettinnhold i blodet eller forhøyet blodtrykk er mer eller mindre medfødt og gjør at enkelte er mer disponert for angina pectoris enn andre. Men det er ikke bare medfødte anlegg som bestemmer om en skal få åreforkalkningssykdommer eller ikke.

For å ta et eksempel; mengden av kolesterol i blodet er delvis bestemt av medfødte anlegg og delvis av levevaner. Betyr det at hvis alle spiste og drakk nøyaktig det samme ville likevel blodkolesterolet være forskjellig fra person til person?

Ja, noen ville vi finne høyt på kolesterolskalaen, og andre ville ligge lavt, til tross for nøyaktig samme kosthold. En person som på grunn av arveanlegg er plassert midt på kolesterolskalaen, kan stige eller synke betydelig på denne skalaen alt ettersom han lever på en kolesteroløkende eller kolesterolsenkende kost.

De mennesker som fra naturens side er plassert høyt på denne skala, kan altså "spise seg nedover" skalaen. Risikoen for åreforkalkningssykdommer kan på denne måten reduseres. Omtrent samme tankegang gjelder for overvekt og sukkersyke.

Jeg har hørt at det er farlig å røyke for de som har angina?

Tobakksrøyking øker risikoen for angina pectoris og hjerteinfarkt til det dobbelte. Har man samtidig en annen risikofaktor som høyt blodkolesterol eller høyt blodtrykk, vil røyking kunne øke risikoen til det mangedobbelte.

Dette er fordi røyking reduserer surstofftilførselen til venene, øker blodproppstendensen, og kan virke uheldig på hjerterytmen. De som slutter å røyke får dermed sjeldnere disse sykdommene.

Hvordan kan man leve med, og forebygge angina pectoris.

Når man rammes av angina må de fleste ta sine levevaner opp til revisjon: Pasienten må skaffe seg nok søvn, hvile og avkobling. Det er overmåte viktig å passe kroppsvekten.

Hos overvektige pasienter ser en ikke sjelden at anginasymptomene forsvinner, eller i hvert fall bedrer seg, når pasienten går ned i vekt. Først og fremst må en være forsiktig med fete og søte matvarer.

Hvordan er det med røyking for en anginapasient?

Det er meget viktig å slutte å røyke. Dette hersker det ingen tvil om. På den annen side må en være klar over at nesten hver eneste røyker trenger sin spesielle måte å slutte på.

Å slutte å røyke er et valg som enhver selv må treffe, men ofte kan en få verdifull hjelp, støtte og råd av andre. Saklig informasjon og klare råd fra lege viser seg ofte å være til god hjelp. For personer som slutter å røyke er det spesielt viktig å passe på vekten.

Hvilke andre tiltak vil du anbefale for en som er rammet av angina?

Mosjon i rikelige doser er viktig. Pasienten må lære seg hva som passer akkurat i hans eller hennes tilfelle.

All form for mosjon som ikke framkaller smerte er av det gode. Mange anbefaler også at man mosjonerer helt opp til grensen for den begynnende angina, men ikke lenger.

Mosjon bør gjøres til en daglig vane for eksempel ved å gå eller sykle helt eller delvis til arbeidsstedet. I helgene kan en gjerne gå lengre turer.

På hvilken måte virker mosjon positivt for en anginapasient?

Det mest positive ved fysisk aktivitet er det velvære en føler, ikke bare fysisk, men også psykisk. Det å merke at kroppen fungerer, gjør pasienten mer optimistisk.

Mange forskere mener også at regelmessig fysisk aktivitet motvirker videreutvikling av åreforkalkningssykdommene.

Hvilken betydning får sykdommen for seksuallivet?

Belastningen for hjertet i forbindelse med seksuell aktivitet har vist seg å være mindre enn en trodde.

Det er derfor vanligvis ikke nødvendig med avholdenhet.

Hva slags medisinsk behandling foreskrives ved angina?

Før eller senere kommer alle anginapasienter i kontakt med nitroglyserin. Nitroglyserin fåes vanligvis i form av tabletter som skal smeltes i munnen. På denne måten tas de raskest opp i blodet.

Nitroglyserin virker ved at hjertemuskelen utnytter surstoffet bedre. Anginasmertene forsvinner gjerne et par minutter etter at pasienten har tatt en tablett.

Når tablettene suges opp i blodet, kjenner mange en varmefølelse i hodet eller en bankende hodepine. Dette betyr bare at det virksomme stoffet er kommet over i blodet, og det må ikke skremme pasienten fra å fortsette å ta medikamentet.

Når skal en anginapasient ta nitroglyserin?

Nitroglyserin kan tas på to måter: For å forebygge et anfall eller for å stanse et anginaanfall som allerede er begynt.

Mange tror naturlig nok at de skal vente til smerten melder seg før de tar medikamentet. Slik er det ikke. Ikke bare er det mindre plagsomt for pasienten å ta tabletten på forhånd, men antagelig er det også mer skånsomt for hjertet.

Hvordan kan man stanse et anfall?

Hvis anginasmertene allerede har meldt seg skal pasienten straks ta en nitroglyserintablett. Smerten vil da forsvinne i løpet av et par minutter.

Pasienter som får angina ved psykiske påkjenninger har stor nytte av preparatet. Disse pasientene, og også de som får angina ved meget lette fysiske anstrengelser, kan ha behov for opp til 20-25 tabletter i døgnet.

Tablettene skader ikke hjertet. Det skjer heller ingen tilvenning til nitroglyserin, men for at de skal virke best mulig må kroppen en mindre periode av døgnet være fri for nitroglyserin.

Noe av det viktigste i behandlingen av angina er informasjon, spesielt hvor meget - eller hvor lite - sykdommen kommer til å bety for den enkelte pasient. Mange blir gledelig overrasket over at de kan føre et normalt liv på de fleste områder.