Et hjerteinfarkt oppstår når blodtilførselen til en del av hjertet stopper opp slik at denne del av muskelen dør. I løpet av 1 times tid etter stopp i blodtilførselen er hjertemuskelfibrene i området varig skadet. Risikoen for pasienten ved akutt infarkt er størst de første timene. Det er derfor viktig å varsle så raskt som mulig og få den raskest mulige transport til sykehus, helst med kvalifisert ledsager og moderne hjerteredningsutstyr.

Hvilke symptomer skal jeg se etter når jeg har mistanke om hjerteinfarkt?

Det viktigste symptom ved hjerteinfarkt er som alle vet brystsmerter. Disse sitter vanligvis sentralt i brystet og gir oppover mot halsen eller ned til øverste del av maven. De kan imidlertid også sitte andre steder som bak mellom skulderbladene og ut i armen. De er vanligvis ganske konstante og føles ofte klemmende. I tillegg kan tung pust, uregelmessig hjerteslag, besvimelser, kvalme og brekninger være symptomer på et akutt hjerteinfarkt.

Hvordan kan jeg vite at det dreier seg om et infarkt og ikke en angina-krampe?

Fordi mekanismen for smerter egentlig er den samme ved et hjerteinfarkt og ved et angina pectoris - anfall er det ikke noen prinsipiell forskjell på smerten. Mange pasienter med angina pectoris merker bare at de får et litt sterkere anfall enn vanlig. Infarktet oppstår ofte i ro og smertevarigheten er mere enn ca. 20 min. Dersom nitroglyserin har virket godt før og plutselig ikke gjør det, kan det tyde på at angina pectoris - anfallet har gitt over i et infarkt. Vanligvis bør enhver endring i smertekarakter ved angina pectoris føre til at man kontakter lege.

Hva er det egentlig som forårsaker et hjerteinfarkt?

Årsaken er nesten bestandig den såkalte åreforkalkningsprosessen i hjertets blodårer. Denne prosess fører til at puter med fettstoffer buker inn i blodåren og hindrer blodstrømmen. Ofte kan det danne seg små arr på disse fettputene i veggen av åren og man kan få blodproppdannelse på toppen av dette såret. Det foreligger altså en kronisk fettavleiringsprosess som plutselig kompliseres ev en blodpropp som stopper åren helt igjen.

Hva slags behandling vil man gi en som er rammet av hjerteinfarkt?

Det viktigste er å passe på pasienten mens infarktet utvikler seg. Vi må hindre at pasienten dør av hjerterytmeforstyrrelser. Derfor må pasienten passes på under transport og må raskt til sykehus. Dernest gir vi medikamenter som skal løse opp den akutte blodproppen, såkalt streptokinase og acetylsalisylsyre. Dette forhindrer ikke hjerteinfarktet, men gjør det ofte mindre. I tillegg har vi en rekke former for medikamentell behandling av komplikasjoner til hjerteinfarktet og i noen tilfelle kan det også være aktuelt å behandle komplikasjonene med kirurgi.

Kan det oppstå noen plager etter et hjerteinfarkt?

De pasientene som har hatt angina pectoris før infarktet vil dessverre som regel også ha dette etterpå. I tillegg er det en del som får angina pectoris etter et infarkt. Denne må da behandles med medikamenter og eventuelt operasjon eller ballongutsprengning. Andre pasienter kan ha hatt et stort hjerteinfarkt og kan få tendens til hjertesvikt med tung pust som hovedsymptom. Noen plages med uregelmessig hjerteaksjon og andre føler seg mye trettere enn før.

Jeg har hørt at mange blir engstelige etter et hjerteinfarkt?

Det er vel bare naturlig at det oppstår en viss engstelse når man har hatt en livstruende sykdom. Fortsatt dør ca. 30 % av alle pasientene som har et hjerteinfarkt. Første året etter infarktet er det også en økt risiko for å få et nytt. Etter hvert blir så merrisikoen i forhold til pasienter som ikke har hatt et infarkt mindre og mindre. Behandlingen av engstelsen etter et infarkt består derfor ikke i å benekte disse fakta, men i å lære seg å leve med dem. Mange kan få smerter i brystet som ikke skriver seg fra hjertet, men fra brystveggsmuskelaturen og som derfor egentlig er et uttrykk for angst. Pårørende og helsevesenet har en viktig oppgave i å oppmuntre infarktpasientene til å gjenoppta en normal livsførsel etter et infarkt. Pasientene skal oppmuntres til aktivitet, ikke dyttes ned i stolen.

Hjerteinfarkt - forebygging og lindring

Hvilke forholdsregler, leveregler og forholdsregler bør en infarktpasient ta?

Til tross for en enorm forskningsinnsats er det ikke si mye praktisk nytt når det gjelder forebyggelse av hjerteinfarkt. Vi legger fortsatt størst vekt på de tre klassiske faktorer: Røking, kostvaner og blodtrykk. Det er viktig å huske at et hjerteinfarkt er resultat av en gradvis tilstopping av hjertets blodårer som har foregått over mange ar. Forebyggelse må derfor starte i barnealderen. Har infarktet først kommet er man for sent ute.

Hvorfor er det viktig for infarkt-pasienter å unngå overvekt?

Både for å forhindre hjerteinfarkt og hvis man har hatt et hjerteinfarkt er det viktig å holde vekten normal. Når vekten går ned går ofte fettinnholdet i blodet ned og blodtrykket kan også bli bedre. Det har vist seg at bilringene rundt midjen er særlig farlige, statistisk sett. Viktigere enn vekten som sådan er imidlertid fettinnholdet i blodet. Det viktigste er å redusere det totale fettinntak og å erstatte fast fett med flytende fett. Plantefett og fiskefett er dermed det beste. Kokekaffe må erstattes med filterkaffe.

Hvordan skal en som er rammet av infarkt forholde seg til alkohol?

Alkohol har en akutt deprimerende effekt på hjertets muskulatur. Pasienter som har hjertesvikt bør derfor være meget forsiktig med alkohol. Alkohol kan også utløse hjerterytmeforstyrrelser. For den vanlige infarktpasient er litt øl eller vin ikke skadelig. Mye tyder på at et beskjedent daglig alkoholinntak faktisk reduserer risikoen for infarkt.

Hvorfor er det så farlig for hjertepasienter å røyke?

Røking er den viktigste enkeltfaktor som pasienten selv kan gjøre noe med. Også risiko for andre sykdommer bedrer seg etter røkestopp, Det er aldri for sent å slutte å røke. Det å slutte å røke er ikke viktig bare for hjertepasientene, men særlig for de som ikke vil bli det. De mekanismene som røking virker gjennom er omdiskutert. At røking er farlig både før og etter et infarkt er imidlertid uomtvistelig.

Hvor raskt etter infarktet kan jeg begynne å mosjonere igjen?

Det avhenger helt av hvor stort hjerteinfarktet har vært og om det har vært komplikasjoner til infarktet. Mosjoneringen begynner vanligvis allerede under sykehusoppholdet med en gradvis opptrening av muskel- og hjertefunksjon. Denne gradvise opptrening skal fortsette etter utskrivingen. Man bør prøve å legge inn litt regelmessig mosjon hver dag, helst med sosialt tilsnitt. Noen få pasienter har glede av spesielle treningsprogrammer.

Hvilken betydning får et infarkt for seksuallivet?

Det varierer også sterkt etter hvor stort hjerteinfarktet har vært, etter hvilke medikamenter som brukes og etter alder. For de fleste vil det å ha gjennomgått et hjerteinfarkt ikke bety noen ting for seksuallivet. Som med mosjon er det rimelig å forsøke seg frem forsiktig og rapportere til legen dersom det oppstår problemer.

Hva slags medisinsk behandling kan være aktuelt etter et hjerteinfarkt?

I tillegg til å forbedre levevanene er det aktuelt både med medisinsk og kirurgisk behandling. En rekke former for medikamentell behandling benyttes. De som brukes rutinemessig er en eller annen form for betablokker som beskytter mot død og nytt infarkt de første par årene etter infarktet og acetylsalisylsyre som hindrer blodpropp i hjertets årer. Det er imidlertid stor diskusjon om hvor lenge disse midlene skal brukes rutinemessig. Hos pasienter med hjertesvikt eller angina pectoris er det en rekke andre medikamenter som må brukes. Det viktige er at man har regelmessig kontroll hos allmennpraktiker og på sykehus etter infarktet slik at dette kan «skreddersys». For en del pasienter kan det være aktuelt med relativt rask kirurgisk behandling etter et infarkt.

Kan du si litt om hva slags tanker en pasient kan gjøre seg etter å ha gjennomgått et hjerteinfarkt?

Mange pasienter tror at deres hjerteinfarkt skyldes en spesiell stressituasjon eller periode de hadde forut for infarktet. Dette er det vanligvis lite holdepunkt for. Et hjerteinfarkt er et resultat av en mangeårig fremadskridende tilstopping av hjertets blodårer, og det er denne prosessen som må snus. I tillegg til å justere arbeidsrytme, mosjon, kost, tobakk - og alkoholforbruk, har mange oppdaget at en slik sykdom kan gi en ny start når det gjelder forholdet til ektefelle, barn og nære venner.