Atrieflimmer (”hjerteflimmer”) er en vanlig årsak til rask og ujevn puls. Typiske symptomer er hjertebank, svimmelhet, fysisk utmattelse, tung pust og brystsmerter. I Norge har om lag 40.000 personer atrieflimmer uten å vite det. Hovedårsaken er at symptomene kommer og går de første årene. Det gjør rytmeforstyrrelsen vanskelig å påvise. Etter hvert er symptomene permanent til stede og enklere å oppdage. Det er imidlertid viktig å iverksette behandling tidlig fordi risikoen for komplikasjoner er like stor hele tiden.

Det er først og fremst hjerneslag man ønsker å forebygge. Hjerteflimmer femdobler sannsynligheten for å få hjerneslag. I tillegg til å være den sterkeste risikofaktoren for hjerneslag, forårsaker atrieflimmer også de mest alvorlige slagene. I Norge får årlig omkring 3.000 personer hjerneslag som følge av atrieflimmer. Grunnen er at blod kan levre seg i hjertet når det slår ujevnt og  deretter følge blodstrømmen opp til hjernen og stoppe til en blodåre. For å unngå at dette skjer anbefaler man mennesker som har atrieflimmer å bruke et blodpropphindrende («blodfortynnende») legemiddel.

Forekomsten av atrieflimmer øker med alderen. Alle personer over 60 år bør derfor ”holde et øye med” pulsen og kontakte lege hvis den blir rask og ujevn. En enkel måte er å ta pulsen på håndleddet 30 sekunder morgen og kveld og kjenne om den er regelmessig eller uregelmessig. Dersom pulsen din ved flere anledninger er uregelmessig bør du kontakte lege. Fra 75 års alder bør alle få registrert hjerterytmen sin årlig med et EKG.

Man forventer at antall personer som har atrieflimmer vil dobles fram mot år 2040.  Den viktigste grunnen er at befolkningen blir eldre. I tillegg er det flere som lever lenger med andre hjerteproblemer eller sykdommer som ofte ledsages av atrieflimmer som for eksempel høyt blodtrykk, hjertesvikt, feil ved en hjerteklaff eller annen hjertelidelse, diabetes, høyt stoffskifte, kols eller høyt alkoholforbruk.