Spørsmål: Jeg har hjerteflimmer 1-2 ganger i året. Kan det være farlig for meg å trene? Jeg har blitt anbefalt akupunktur av en venninne. Kan det være til hjelp for meg? 

Svar: Atrieflimmer (”hjerteflimmer”) er en vanlig årsak til rask og ujevn puls. Man anslår at 1-2 prosent av befolkningen har denne rytmeforstyrrelsen. Andelen øker med alderen (særlig fra 60 år og oppover). Personer som har diabetes, høyt blodtrykk, annen hjertelidelse, høyt stoffskifte, eller kronisk lungesykdom (for eksempel kols) har også økt forekomst av atrieflimmer. Typiske symptomer er puls over 140 slag i minuttet, svimmelhet, fysisk utmattelse, tung pust og brystsmerter. Symptomene kan vare i minutter, timer eller dager eller være permanent til stede.

Hard trening over mange år ser ut til å gi økt forekomst av atrieflimmer. Dette har vært omtalt blant annet i forbindelse med Birkebeinerrenn, -ritt eller –løp og er kanskje grunnen til at du er usikker på om det er trygt å trene? Selv om meget intensiv trening kan øke risikoen, viser studier at de som trener mer normale mengder for eksempel tre ganger per uke med moderat intensitet oppnår en viss beskyttelse mot å utvikle atrieflimmer. Det er heller ingen grunn til å tro at slik trening vil medføre forverring av sykdommen. Snarere tvert imot. Mange mennesker med atrieflimmer har nytte av å trene fordi de også har andre sykdommer (for eksempel diabetes, kols) eller risikofaktorer (som høyt blodtrykk og overvekt) som er uheldige for hjertet og blodårene.

Akupunktur er dessverre ikke til hjelp ved atrieflimmer, men de fleste personer med denne rytmeforstyrrelsen er anbefalt å bruke medisiner som kontrollerer hjerterytmen og forhindrer blodpropper. Blodpropphindrende medisin er viktig fordi blod kan levre seg i hjertet når det slår ujevnt. En bit av det levrete blodet kan deretter følge blodstrømmen opp til hjernen, stoppe til en blodåre og forårsake et hjerneslag. I Norge får årlig omkring 3.000 personer hjerneslag som følge av atrieflimmer. For å hindre at dette skjer, bruker mange legemiddelet Marevan. Effekten av middelet varierer fra person til person. For å redusere risikoen for alvorlige bivirkninger, først og fremst blødninger, må dosen justeres jevnlig basert på resultatet av en blodprøve (INR). Man har utviklet en ny gruppe medisiner som senker slagrisikoen ytterligere uten økt risiko for alvorlige blødninger sammenlignet med Marevan. Effekten av de nye medisinene er lite påvirket av ulike typer matinntak. Målinger av INR er derfor ikke nødvendig.