Spørsmål: På grunn av urolig hjerte sendte fastlegen meg til EKG. Undersøkelsen viste at jeg hadde fått hjerteflimmer. Legen mente at jeg sannsynligvis har hatt det en god stund og har gitt med medisin (Pradaxa). Jeg er også blitt henvist til sykehuset for sjokkbehandling. Hvor farlig er det?

Svar: Atrieflimmer (”hjerteflimmer”) er en vanlig årsak til rask og ujevn puls. Typiske symptomer er hjertebank, svimmelhet, fysisk utmattelse, tung pust og brystsmerter. I Norge har om lag 40.000 personer atrieflimmer uten å vite det. Hovedårsaken er at symptomene kommer og går de første årene. Det gjør rytmeforstyrrelsen vanskelig å påvise. Etter hvert er symptomene permanent til stede og enklere å oppdage.

Hjerteflimmer femdobler sannsynligheten for å få hjerneslag. I tillegg til å være den sterkeste risikofaktoren for hjerneslag, forårsaker atrieflimmer også de mest alvorlige slagene. I Norge får årlig omkring 3.000 personer hjerneslag som følge av atrieflimmer. Grunnen er at blod kan levre seg i hjertet når det slår ujevnt og følge blodstrømmen opp til hjernen og stoppe til en blodåre. For å unngå at dette skjer anbefaler man mennesker som har atrieflimmer å bruke et blodpropphindrende («blodfortynnende») legemiddel.

Forekomsten av atrieflimmer øker med alderen. Alle personer over 60 år bør derfor ”holde et øye med” pulsen og kontakte lege hvis den blir rask og ujevn. En enkel måte er å ta pulsen på håndleddet 30 sekunder morgen og kveld og kjenne om den er regelmessig eller uregelmessig. Dersom pulsen din ved flere anledninger er uregelmessig bør du kontakte lege. Fra 75 års alder bør alle få registrert hjerterytmen sin årlig med et EKG.

Hos 20-30 prosent finner man ingen forklaring på hjerteuroen. Da kan flimringen opphøre av seg selv i løpet av et døgns tid. Når den ujevne rytmen vedvarer kan man ofte gjenopprette orden ved hjelp av medisiner. Et alternativ er å gi hjertet et elektrisk støt. Forut for slik elektrosjokkbehandling er det vanlig å bruke blodfortynnende medisiner i minst tre uker. Pradaxa er en slik medisin. Hensikten er å hindre at det løsner blodpropper fra forkamrene under og etter elektrosjokket. Sjokkbehandlingen innebærer liten risiko.

Ved hyppige og plagsomme tilbakevendende episoder med hjerteflimmer kan såkalt radiofrekvensablasjon gi gode resultater hos unge og ellers hjertefriske mennesker. Metoden innebærer at man varmer opp små områder av hjertet ved hjelp av radiobølger slik at cellene ikke lenger kan igangsette eller formidle uønskede, elektriske impulser. Inngrepet utføres vanligvis med lokalbedøvelse. Risikoen ved denne behandlingen er også beskjeden.