Beate er to år og allergisk mot egg og melk. Hun kom sammen med moren Hildegunn.

Pasient: Ja, nå synes jeg at dette har vart vel lenge. Da Beate ble allergisk fikk jeg beskjed om at hun ville vokse av seg melkeallergien det første året, og at allergien mot egg sannsynligvis ville forsvinne i løpet av et par år. Nå er hun jo blitt to. Likevel reagerer hun sterkt bare hun får litt av noe som inneholder egg eller melk på huden. I det siste brevet jeg fikk fra sykehuset står det at allergiprøveverdiene i blodet er fine og enda lavere enn sist. Hva i alle dager skal vi gjøre da?

Lege: Hadde sykehuset noe forslag til hva dere skulle gjøre?

Pasient: Ja, de foreslo at vi forsiktig kunne prøve å gi henne mat med melk eller egg igjen. Vi fikk tilbud om å gjøre dette på sykehuset hvis vi ønsket det.

Lege: Det var fint, kanskje dere skulle ta imot dette tilbudet?

Pasient: Ja, men jeg vet rett og slett ikke om jeg tør!

Hildegunn fortalte at hun ble klar over allergien da hun prøvde å gi Beate grøt med melkeerstatning. Resultatet var et hissig rødt utslett med hvite vabler rundt munnen hennes. Hun ble allergitestet, og det viste det seg at hun også var allergisk mot egg. Utslaget på prøvene var ganske beskjedent til tross for at den tydelige reaksjonen i huden. For cirka et år siden hadde blodprøveverdiene sunket og de var så lave at legen ved sykehuset mente at Beate kunne få matvarer med egg og melk. Men da de prøvde å gi henne grøt med melk i fikk hun utslett igjen. Nå var blodprøveverdiene enda lavere, og Hildegunn hadde på nytt fått beskjed om at Beate kunne få matvarer med melk og egg i.

Pasient: Jeg er veldig usikker på hva vi skal gjøre ettersom det virker som om det er lite samsvar mellom hvordan hun reagerer og blodprøvene.

Jeg forstod Hildegunns bekymring. Samtidig er det nyttig å kjenne til at man kan få utslett selv om man tåler å spise matvaren. Det var derfor godt mulig at Beate trygt kunne forsøke maten som hun ble rød rundt munnen av.

Jeg sa til Hildegunn at det er trygt å gjøre en såkalt kostprovokasjon på et sykehus. Ved en slik test gir man barnet veldig små mengder av for eksempel melk eller egg, venter en stund og prøver å gi litt mer av maten hvis det går bra. Dersom barnet får en alvorlig allergisk reaksjon, er leger med spesialkompetanse på allergi og alle nødvendige medisiner lett tilgjengelige. Under slike betingelser er det meget sjelden at det oppstår farlige situasjoner.

Man bør likevel spørre seg om hvor viktig det er å få gjort en slik test. Ofte erfarer familier med allergi at det er slitsomt i begynnelsen, men at det blir lettere etter hvert. Man lærer seg å lage alternativ mat. Hvis man er allergisk mot melk, finnes det margarin uten melkeprodukter. Og man kan bruke oljer i stedet for smør, soyaprodukter som erstatter fløte og melk samt rismelk. Det selges også ferdigposer for å lage kaker og vafler uten egg og melk. Hvis barnet har en allergi man gjerne vokser av seg, kan det derfor være greit å se tiden litt an.

Pasient: Ja, det er sant det der, sa Hildegunn. Vi har lært oss alle triksene nå! Jeg har gitt mange små porsjoner med kaker og muffins til barnehagen som hun får når de feirer bursdager og lignende. Det er sånn sett ikke så farlig om vi fortsetter litt til med spesialkost.

Vi ble derfor enige om at de skulle vente et halvår til før de forsiktig kunne teste med melkeprodukter hjemme. Ettersom Beate reagerte mye sterkere på egg avtalte vi å vente enda litt lenger med dette. For å være på den helt sikre siden foreslo jeg at de kunne benytte tilbudet om å teste ut egg på sykehuset.