Hva er allergi?

Allergi - som betyr "annerledes reaksjon" - er en form for overømfintlighet. Spesielle stoffer utløser de allergiske symptomene - stoffer man med et samleord kaller allergener.

Ved kontakt med allergener settes det i gang produksjon av spesielle antistoffer i kroppen. Slike antistoffer finner vi blant annet i luftveienes slimhinner, i blodet og i huden. Ved fornyet kontakt med det samme allergenet kan det oppstå en reaksjon med antistoffet. Under denne reaksjonen dannes det aktive kjemiske substanser som forårsaker plager som kløe, tett nese, hoste og pustebesvær. Den viktigste av disse kjemiske substansene er histamin. Det kan ta kort eller lang tid å utvikle allergi overfor et stoff. Barn vokser ofte av seg allergier, men kan være mer utsatt for å utvikle allergi som voksen. Allergier som har oppstått i voksen alder blir aldri helt borte, men varierer i styrken.

Hvilke typer allergener er mest vanlige?

De vanligste allergener er:

? Stoffer man puster inn, som husstøvmidd, muggsoppsporer, pollen, dyrehår, fjær, dun og matos.

? Næringsmidler som fisk, egg, melk, belg- og sitrusfrukter og en del andre frukt-, bær- og grønnsakssorter, skalldyr, nøtter, krydder, tilsetningsstoffer o.a.

? Enkelte medikamenter.

? Insekter - ved insektstikk.

? Stoffer du kommer i kontakt med, som kjemikalier, metaller og kosmetikk.

? Enkelte stoffer kalles for «irritanter» og kan fremkalle overfølsomhet, f.eks røyk og ikke minst sigarettrøyk.

Hvem får allergiske lidelser?

Rundt 40% (1,5 mill) av befolkningen har allergi eller annen overfølsomhet, og rundt 25% bruker medisiner for disse plagene. Allergi er mest fremtredende og plagsom i barne- og ungdomsårene. Allergi er ikke arvelig i seg selv, men man arver et anlegg for å pådra seg allergiplager i en eller annen form. Slike plager kan variere fra ubetydelige til hardt belastende.

Hvilke allergiske reaksjoner er de vanligste?

De vanligste symptomene på allergi er astma, høysnue eller pollenallergi, helårig allergisk snue og eksem eller annet kløende utslett.

Bør jeg gå til lege dersom jeg tror jeg har en form for allergisk reaksjon?

Allergi forekommer som regel i et sammensatt bilde, og det er svært viktig å komme under kyndig legebehandling så tidlig som mulig. Dette gir deg trygghet og bedrer behandlingsmuligheter.

Dersom du reagerer svakt på for eksempel skalldyr nå, er mulighetene store for langt kraftigere reaksjoner neste gang. Kontakt din lege for kunnskap om akkurat din sykdom

Hvordan finner legen ut om jeg har en allergi?

Gjennom en allergiutredning kan legen finne ut hva du reagerer på. Din vanlige lege kan hjelpe deg.

Utredningen består av gjennomgang av sykehistorien din, hudprøver som utføres som prikktesting i huden, og blodprøver og serumprøver hvor bl. annet antistoffer kan påvises.

Som oftest kan din lege ta seg av hele behandlingen, men ved mer kompliserte tilfeller kan en henvisning til spesialist eller sykehus være nødvendig.

Manus utformet med bistand fra med Norges Astma- og Allergiforbund