Hvilke ulike pollentyper reagerer vi på?

Pollen kommer fra tre kilder:

  • trær
  • gress
  • burot

Trepollen

Mange høysnuepasienter reagerer kun på raklepollen fra bjerk, or og hassel. Det foreligger kryssallergi, det vil si er man allergisk for den ene, så er man også allergisk for de andre.

Det er pollenmengden som avgjør om man får plagene eller ikke. Allergikere kan derfor få symptomer allerede i februar når blomstringen av or og hassel kan begynne. I og med at det er langt mindre pollen fra disse trærne enn fra bjerk, vil bare en del bli plaget i denne tiden. Et år med mye pollen etterfølges gjerne av et år med mindre pollen.

Trepollenallergikere kan også reagere på en del matsorter som nøtter, epler, og annen frisk frukt. De kan få ubehagelig kløe og hevelse i munn og svelg, samt kløe i huden.

Gresspollen

Timotei og hundegress er de vanligste representanter for gressartene. Det foreligger kryssallergi mellom de forskjellige artene.

Sesongen er lang grunnet ulik blomstringstid for ulike arter. Gressblomstringen varer fra juni til august. De fleste gresspollenallergikere reagerer også på trepollen.

Burot

Burot er en typisk ugressplante som vokser på tørre steder som langs veigrøfter og på udyrket mark og byggeplasser. Det er relativt lite burot på Vestlandet og i Nord-Norge.

Sesongen for burotpollen varer fra juli til september. Utslippet av burotpollen er størst om morgenen. Få mennesker reagerer kun på burot. De fleste reagerer også på trær og gress.

Burot tilhører kurvplantefamilien. Vi kan reagere på andre blomster i denne familien, så som prestekrage, løvetann, asters og krysantemum.

Videre kan burotallergikere få munn- og svelgsymptomer av krydder som oregano, selleri og blandingskryddere som grillkrydder.

Manus utformet med bistand fra Norges Astma- og Allergiforbund