Allergi er ikke en sykdom, men en måte å reagere på. Ved allergi reagerer kroppen unormalt på stoffer som finnes i miljøet rundt oss. Overfølsomheten skyldes forandringer i kroppens immunforsvar. Ordet allergi kommer fra gresk; Allos = forandret, og Ergos = reaksjon.

Vanlige stoffer som kan utløse allergiske reaksjoner er: hår, flass og spytt fra dyr, pollenkorn fra gress, trær og urter, insektgift fra veps, mygg og bier, matvarer som peanøtter, egg melk og fisk og midd i støv fra møbler.

Man regner med at 30-40 % av befolkningen lider av en eller annen form for allergisk lidelse. De vanligste formene for allergi er høysnue, astma og eksem.

Symptomer

Allergi kan forårsake en rekke ulike symptomer. De vanligste er:

- hoste, tetthet og piping i brystet.
- nysing, kløe og tett, rennende nese
- rødhet, kløe og tåreflod fra øynene
- kløe og tetthet i svelget
- rød, kløende hud med eventuelle vabler
- generell tretthet og uopplagthet.

Hva er atopi?

Atopi er en medfødt og arvelig betinget tendens til å danne for mye av visse stoffer i kroppens forsvarssystem. Dette kan i sin tur føre til allergiske reaksjoner. Atopisk allergi kalles også IgE-avhengig allergi. De viktigste atopiske lidelsene er høysnue, pelsdyrallergi, pollenallergi, allergisk elveblest, allergisk astma og allergiske reaksjoner på mat, der spesielt nøtteallergi kan være livstruende. Atopiske allergier er for det meste såkalte straks-allergiske reaksjoner. Reaksjonen kommer ofte innen få minutter etter kontakt med et bestemt allergen. Det er typisk for alle immunreaksjoner og allergier at de er spesifikke, eller rettet mot helt bestemte molekyler. Molekylene som utløser atopisk allergi består av proteiner, og den allergiske reaksjonen får gjerne navn etter hva som utløser den.

Atopisk eksem

Atopisk eksem er en hudsykdom som ofte forekommer sammen med allergier, men symptomene er ikke alltid utløst av en allergisk reaksjon. Man kan ha atopisk eksem uten allergi, men hos mange forverres eksemet av bestemte allergener.

Behandling

Hvis man er allergisk, er det viktig å begrense kontakten med de stoffene man reagerer på. Plagene kan også dempes med ulike medikamenter, som antihistaminer, kortison, kromoglikat og adrenalin. Disse preparatene kan begrense symptomene, men ikke helbrede sykdommen.

Allergivaksine, eller hyposensibilisering, kan være til hjelp ved enkelte allergier. Vaksinen inneholder allergener. Det vil si de stoffene vedkommende er allergisk mot. Allergendosen økes langsomt over flere uker. Målet er å øke motstandsevnen, slik at allergiplagene reduseres. Allergivaksine egner seg ikke for alle.

Stadig flere blir allergiske

Siden 1960 har forekomsten av allergiske lidelser økt dramatisk i befolkningen, spesielt blant barn og unge. Det er trolig flere forhold som bidrar til denne økningen. Vårt sykdomsforsvar modnes allerede i fosterstadiet og utvikler seg videre i møte med omverdenen. Vanlige infeksjoner er derfor av stor betydning for utviklingen av sykdomsforsvaret. Det spekuleres i om vår vestlige, sterile livsførsel sammen med økt luftforurensning bidrar til at stadig flere utvikler allergi.

For ytterligere informasjon:

http://no.wikipedia.org/wiki/Atopisk allergi
http://no.wikipedia.org/wiki/Allergi

Eksterne lenker:

Allergiviten for alle (NAAF oppslagsverk) Norges astma og allergiforbund (NAAF)
http://www.pasienthandboka.no

Kilder: Wikipedia og Helsenett.no