Astma under svangerskapet påvirker både mor og barn.

Astma er et forholdsvis vanlig helseproblem blant gravide. Sykdommen forekommer også hos kvinner som ikke har hatt astmasykdom tidligere.

Astma under svangerskapet påvirker ikke bare mor, men også fosteret på grunn av redusert oksygentilførselen.

Dette behøver ikke å medføre vanskeligere graviditet eller økt fare for barnet. Gravide kvinner med god astmakontroll har som regel et normalt svangerskap, med lite eller ingen risikoøkning for komplikasjoner.

De fleste astmamedikamenter kan brukes av gravide. Omfattende forskning viser at det er langt tryggere å fortsette på medisiner enn å gå gjennom svangerskapet uten medikamentell astmabehandling. Snakk med legen din, og finn ut hvilke medikamenter som er de sikreste for deg.

Ukontrollert astma gir økt risiko

Dersom du ikke hadde astma før graviditeten, kan det hende at du overser astmasymptomene og avfeier dem som noe annet. Hvis du allerede har astma, kan du kanskje tro at astmamedikamentene skader fosteret, og at det beste vil være å kutte ned på dem.

Dette er direkte feil. Det er astmaen som kan påvirke fosteret mest – ikke medikamentene. Du må aldri stoppe eller redusere inntaket av medisinene dine uten å ha snakket med lege på forhånd.

For mor kan ukontrollert astma under svangerskapet medføre:

- høyt blodtrykk under graviditeten
- svangerskapsforgiftning (preeklampsi), en tilstand som er forårsaket av høyt blodtrykk, påvirker bl.a. morkaken, nyrer, lever og hjerne
- unormalt kraftige/hyppige kvalmeanfall i forbindelse med graviditeten
- behov for kunstig igangsatt fødsel

For barnet representerer ukontrollert astma en økt risiko for:

- dødelighet rett før/etter fødselen
- unormalt treg fostervekst
- for tidlig fødsel (før uke 37)
- lav fødselsvekt

Jo bedre kontroll du har over astmaen, desto mindre er risikoen for komplikasjoner.

Astmabehandling for gravide

Gravide kvinner håndterer astmaen sin på samme måte som ikke-gravide astmatikere. Det betyr at du vanligvis vil trenge medikamentell behandling og ha kunnskaper om hvordan du kontrollerer samt forhindrer astmaanfall.

Gravide astmatikere bør føre en journal over fosterets bevegelser. Dette gjør du ved å notere ned hver gang barnet sparker. Slik kan du se om fosterbevegelsen avtar over tid. Dersom du merker at aktiviteten minsker under astmaanfall, kontakt legen din umiddelbart for instruksjoner.

Gode råd for gravide astmatikere:

- Dersom flere enn én fagperson er involvert i oppfølgingen av graviditeten og astmabehandlingen, bør kommunikasjonslinjene være åpne dem imellom.

- Hele to av tre kvinner får endrede astmasymptomer under graviditeten. Oppsøk derfor lege én gang i måneden. Han/hun vil samtidig undersøke lungefunksjonen din. Denne bør overvåkes nøye gjennom hele svangerskapet for å kontrollere barnets oksygentilførsel.

- Før dagbok over fosterets bevegelser etter uke 28.

- Dersom du har ukontrollert astma eller moderat/alvorlig astma, vurder ultralydundersøkelse etter uke 32 for å vurdere fosterveksten.

- Vær nøyere med å unngå astmautløsere, som for eksempel støvmidd og tobakksrøyk.

- Vaksiner deg mot influensa. Sørg for å ta vaksinen i god tid før influensasesongen.

Allergibehandling
Mange astmatikere har i tillegg allergi, som for eksempel allergisk rhinitt (høysnue). Å behandle allergi utgjør derfor en viktig del av astmahåndteringen:

- Inhalerte kortikosteroider er effektive og kan også brukes av gravide.
- Enkelte antihistaminer kan trygt brukes.
- Dersom du allerede tar allergivaksiner, kan du fortsette på dem. Det er imidlertid ikke anbefalt å begynne med dette under svangerskapet.

Kilde: Web MD 2007