Mange voksne mennesker har astma. Ved å kartlegge symptomene og lage en god behandlingsplan, kan de fleste leve et aktivt liv uten helsemessige begrensninger. Likevel er det få pasienter som gjør en slik vurdering sammen med legen sin. Hyppigheten av astma har økt i de fleste land siden 1970. I dag regner man med at omtrent 300 millioner mennesker over hele verden lider av denne kroniske sykdommen. Tallet vil trolig fortsette å stige. Det antas at innen 2025 vil ytterligere 100 millioner være astmatikere.

På verdensbasis er astma årsaken til hvert 250. dødsfall. I aldersgruppen 18-64 år utgjør astma 8 prosent av de helseproblemene som pasienter selv opplever forringer deres livskvalitet i vesentlig grad. Mange anser astma som en mer belastende kronisk sykdom enn diabetes.

Astma kan lindres

Hvis man får full oversikt over symptomene, kan man vanligvis redusere dem kraftig. Det forbedrer pasientens livskvalitet og forebygger alvorlige anfall.

I følge The Global initiative for asthma (GINA), kan nesten alle som har astma oppnå god kontroll. Det betyr at det blir slutt på hosting og pustevansker grunnet astma samt skremmende anfall. Med riktig medisin kan man som regel leve et normalt og aktivt liv.

Lite kontroll

Selv om det ikke krever stort for å gjøre denne utredningen, er det overraskende få som har gjort det. En årsak kan være at en del pasienter ikke går til legen. En annen grunn kan være for lave forventninger til denne metoden både hos pasienter og hos leger.

I en fersk europeisk studie rapporterte 82 prosent av pasientene at de ikke hadde oversikt over symptomene sine. De fleste følte også at livene deres ble innskrenket på grunn av astmaen. 94 prosent sa at de ønsket å få mindre symptomer, men 90 prosent svarte at de regner med å ha plagene resten av livet.

En amerikansk studie viser samme tendenser. Omtrent 75 prosent av 60 000 pasienter syntes at de ikke hadde tilstrekkelig kontroll. Like mange fortalte at de hadde måttet kutte ned på aktiviteter på grunn av astmaplagene.

Hvordan går man frem?

En av de vanligste måtene å kontrollere astmaens alvorlighetsgrad på, er å bruke et PEF-instrument (Peak Expiratory Flow) jevnlig. Pasienten blåser alt en klarer inn i en liten måler som registrerer hastigheten på luftstrømmen. Jo åpnere luftveiene er, desto større fart får luften ved utpust. PEF-måleren kan man få på blå resept.

Hos en frisk person vil resultatet normalt variere med inntil 8-10 prosent. Er det større avvik mellom målingene, kan det tyde på at det er behov for å justere behandlingen.

Det er viktig å ikke slutte med målingene selv om man føler seg bedre. Det er i gode perioder man kan finne ut hvilke verdier som er riktige for en selv. På samme måte må man teste seg i dårlige perioder, fordi det er da man ser den reelle alvorlighetsgraden.

I tillegg til PEF-målingene er det viktig at legen snakker med pasienten om hvordan sykdommen påvirker hans eller hennes liv. Man trenger all den informasjon man kan få.

Spørreskjema

For å sikre seg nødvendige opplysninger, er det utviklet ulike spørreskjemaer som pasienten kan fylle ut. Eksempler på spørsmål er:

- har astma forstyrret søvnen din?
- har du hostet, hatt pustevansker eller piping i bryst siste uken?
- påvirker astma dine vanlige aktiviteter som fysisk trening, jobbsituasjon eller skole?
- hvor ofte har du hatt behov for å ta anfallsmedisin?

Spørreskjemaene finnes i flere varianter fra helt enkle til de mer avanserte.

Medisinering

Nesten alle astmapasienter trenger medisin. Kortison som man puster inn er vanligvis den viktigste behandlingen. Den kan kombineres med langtidsvirkende anfallsmedisin. Det er ytret bekymring rundt bruken av sistnevnte produkter. Studier viser økt risiko for alvorlige tilbakefall hvis man kun bruker langtidsvirkende anfallsmedisin. Dette unngår man ved å kombinere denne behandlingen med kortison.

Behandlingsmetoder

Medisinen tas vanligvis to ganger daglig. Det finnes nå kombinasjonsprodukter som inneholder både kortison og langtidsvirkende anfallsmedisin i én inhalator. Det sikrer riktig bruk.

Det finnes hovedsakelig to måter å dosere medisinen på. Den ene er å ta en fast og tilstrekkelig stor dose hver dag. Den andre måten er å la pasienten selv endre dosene avhengig av symptomene. Studier viser at det ofte gir bedre anfallskontroll og mindre bruk av medisiner over tid.

Kilder: J. Rees, Clinical review: Asthma control in adults, BMJ, 2006; vol. 332, p. 767-771.