Personer med kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) har dårligere levekår sammenlignet med personer som lider av andre kroniske sykdommer.

Dette kommer frem i en leveundersøkelse utført av Statistisk Sentralbyrå i 2002. 6827 personer ble intervjuet.

På en samleindeks fra 0 (dårligst mulig levekår) til 1 (best mulig levekår), skårer personer med kols 0,46 i gjennomsnitt. Personer med andre kroniske lidelser skårer 0,6. Mer spesifikt, ser man at personer som lider av kols, kronisk bronkitt eller emfysem i gjennomsnitt har dårligere kår, særlig innenfor disse fem områdene:

- Helse

- Utdanning

- Arbeid

- Inntekt

- Sosial kontakt

Arbeid og helse skiller seg ut som de mest betydningsfulle faktorene.

Egenvurdert helse

Deltagerne ble spurt om hvordan de vurderer sin egen helse på et generelt plan. Svarene ble gitt ut i fra en skala som gikk fra 1 (meget god) til 5 (meget dårlig). Deltagerne med kols i alderen 25-66 år skåret i snitt 3,2 poeng, og i aldersgruppen 67 år og eldre ble snittskåren 3,3. Personer med andre kroniske sykdommer endte henholdsvis opp med 2,3 og 2,6 poeng.

Utdanning

De avgitte svarene viser at personer med kols i gjennomsnitt har lavere utdannelse enn andre. Dette støttes også av funn fra en befolkningsundersøkelse utført i Hordaland. Her så man at personer som kun har grunnskoleutdanning har tre ganger så stor risiko for å få kols, sammenlignet med de som har universitetsutdanning. Ser man på kroniske lidelser som én gruppe er det ingen andre sykdommer som stikker seg ut på dette feltet.

Arbeid og inntekt

Undersøkelsen viser at kolssyke er langt mindre yrkesaktive enn personer med andre kroniske sykdommer. I aldersgruppen 25-66 år er deltakelsen 35 prosent lavere hos kolsrammede enn hos andre sammenlignbare grupper.

Sosial kontakt

Kolspasienter har mye mindre sosial kontakt enn andre mennesker. Dette gjelder særlig for eldre. Kun 48 prosent av pensjonistene med kols har daglig eller ukentlig kontakt med venner, kontra 62 prosent blant friske eller pensjonister med andre kroniske sykdommer.

Støttes av andre studier

Man kan se lignende resultater i andre studier. I tidligere arbeid har det kommet frem at kolsrammede ofte opplever å få endret sin rolle i familien. Mange utvikler også et dårligere selvbilde. Det er rapportert om økt forekomst av angst og depresjon.

Trolig store mørketall

Beregninger fra Europa og Nord-Amerika viser at 4-10 prosent av den voksne befolkningen har kols. Det anslås at 200 000 nordmenn lever med denne sykdommen i dag. Mange av dem vet det ikke selv.

Resultatene fra SSB-undersøkelsen tyder på at det er lite kunnskap om kols blant folk. Det er også en del feil ved diagnostisering. Dette fører trolig til store mørketall, noe som gjør det vanskelig å planlegge helse og rehabiliteringstjenester.

Ifølge Verdens helseorganisasjon er kols den fjerde vanligste dødsårsaken i verden.

Kilde: Tidsskriftet.no, 2010