Studier viser at de aller fleste personer som har astma, kan oppnå god kontroll med sykdommen med moderne medisinsk behandling.

Det innebærer følgende:

·         Man har ingen symptomer på dagtid
·         Man har ikke behov for anfallsmedisin mer enn to ganger per uke (unntatt før aktivitet)
·         Man merker ingen fysiske begrensninger
·         Lungefunksjon er normal
·         Man har ingen nattlige symptomer eller oppvåkninger
·         Man har ingen forverrelser

Det finnes effektive medisiner mot astma, og det er utarbeidet internasjonale retningslinjer for hvordan de skal brukes. Likevel har nesten halvparten av personer med denne sykdommen nedsatt livskvalitet, redusert fysisk yteevne i hverdagen, hyppigere astmaanfall, økt behov for å oppsøke legevakt, flere innleggelser i sykehus og høyere sykefravær enn personer uten astma. Forklaringen kan blant annet være at 1 av 2 astmapasienter ikke tar medisinene som forskrevet. Det kan skyldes utilstrekkelig informasjon om hvordan de skal brukes, problemer med å puste inn medisinen og frykt for bivirkninger.

Hjørnesteinen i behandlingen av astma er kortison. Det er et av kroppens naturlige hormoner og virker ved å dempe betennelsen i luftveiene. En rekke studier og over 30 års erfaring med kortisonbehandling ved astma har vist at den er svært trygg. Det skyldes at medisinen vanligvis blir tilført kroppens som spray eller pulver som man puster direkte ned i lungene. En meget beskjeden dose er derfor tilstrekkelig. De siste årene har det kommet nye inhalatorer som er lettere å bruke korrekt, som har bedre effekt og som medfører enda mindre risiko for bivirkninger.

Kilde: Journal of Occupational & Environmental Medicine