Åndenød beskriver følelsen av at lungene får for lite luft. Andre ord som brukes er stakkåndet, lufthunger, kortpusten, tungpusten, andpusten, tett i brystet. På fagspråket blir dette kalt for "dyspne".

Man kan ha åndenød som anfall, bare ved anstrengelse, eller hele tiden. Dyspne behøver ikke alltid å være tegn på sykdom.

Hva kommer åndenød av?

Åndenød kommer ikke av at man får for lite luft, det kjennes bare slik ut.

Hjernen mottar hele tiden en slags tilstandsrapport, særlig fra lungevevet og pustemusklene i brystkassen. Når pustearbeidet øker i forhold til forventet og i forhold til utbyttet oppleves det som et ubehag.

Hvis du lukker munnen, holder deg for nesen og prøver å puste inn eller ut, så forstår du hva jeg mener. Mangel på surstoff gir i seg selv ikke åndenød, og mange med åndenød har mer enn nok surstoff i blodet.

Når tyder åndenød på at det foreligger en sykdom som krever legehjelp, og når er det trygt å betrakte den som ufarlig?

Åndenød som bedres ved fysisk anstrengelse, er som regel uskyldig og ofte psykisk betinget.

Åndenød i hvile som forverres ved anstrengelse betyr nesten alltid sykdom, likeledes åndenød som ledsages av brystsmerter, hoste eller piping i brystet.

Sammenlign deg selv med andre jevnaldrende eller hvordan du tidligere var dersom du peser for mye i motbakkene. Er man kraftig overvektig eller i generelt dårlig fysisk form, må en regne med å bli tungpusten av selv små fysiske anstrengelser.

Er det noen undersøkelser jeg kan gjøre selv?

Hvis du våkner om natten av tung pust, kan du sette deg opp i sengen eller stå oppreist. Blir du bedre etter noen minutter, kan det tenkes at du har problemer med hjertet.

Du kan også puste kraftig ut og høre etter om det da piper eller surkler. I såfall kan det tyde på bronkitt eller astma.

Hvis det prikker i fingrene når du er tungpusten, kan du ha et anfall av noe som kalles hyperventilasjon, det vi si at du puster hurtig og overfladisk.

Hva kan jeg selv gjøre for å lindre åndenøden?

Hvis du reiser deg eller sitter opp, blir lungene litt lettere å bevege fordi mindre blod strømmer inn i dem. Dette er særlig effektivt ved hjertesykdom.

Hvis du lener deg litt fremover og støtter hendene mot en bordplate, lettes også litt av muskelarbeidet, særlig ved astmatisk sykdom.

Det å åpne et vindu og suge inn massevis av frisk luft, kan være til psykisk hjelp, men luften inne i rommet inneholder akkurat like mye oksygen som utenfor.

Hvis du er noenlunde sikker på at du hyperventilerer, blir du faktisk bedre av å holde pusten eller ved å puste frem og tilbake i en plastpose.

Ved hvilke sykdommer forekommer åndenød?

Det er vanlig å ha åndenød ved:

- hjertesvikt
- blodpropp til lungene
- astma
- kronisk bronkitt
- emfysem
- lungebetennelse
- lungefibrose
- sammenfall av en lunge (pneumothorax)
- væskeansamling i brysthulen
- hyperventilasjonsanfall

Har du operert bort lungevev, er du blodfattig eller føler deg trett og sliten, er gravid eller kraftig overvektig, kan du også få følelsen av ikke å få nok luft.