Astma rammer stadig flere. Her er en oversikt.

Cirka ti prosent av alle barn og fem prosent av voksne har astma.

Arvelige faktorer påvirker sannsynligheten for å bli rammet av sykdommen.Hvis en eller begge foreldre har astma, har barna økt risiko for å utvikle samme sykdom.

En kronisk betennelse

Astma er kjennetegnet av en kronisk betennelse i luftveienes slimhinne.

Betennelsen fører til økt produksjon av sekret. Dette tetter helt eller delvis til luftrørene (bronkiene) og forårsaker pusteproblemer.

Typiske symptomer er åndenød av varierende grad ledsaget av pipelyder og hoste. Opptil ti prosent har hoste som eneste symptom. Plagene kan variere mye over tid.

Hva utløser astma?

Pasienter med astma har ”overfølsomme” bronkier. Blir de utsatt for irriterende stoffer (triggere), tiltar betennelsen. Da forsnevres bronkiene ytterligere og slimproduksjonen øker.

Eksempel på triggere er:
- røyk
- eksos
- infeksjoner
- husstøv
- pollen
- pelsdyr
- kald luft
- trening
- mat (melk, egg, fisk, frukt)
- enkelte medisiner

Hvordan vet man om man har astma?

Hvis man mistenker at man lider av astma, bør man oppsøke lege. Legen stiller diagnosen på bakgrunn av symptomene, ved å lytte på lungene og måle lungefunksjonen.

En viktig del av utredningen er å påvise at luftveiene er forsnevret og at de lar seg utvides igjen ved hjelp av medisiner.

Hva skal en astmatiker vite?

Personer med astma kan selv gjøre mye for å forbedre sin sykdom.

Regelmessig tilpasset fysisk aktivitet forbedrer den fysiske yteevnen og gir økt overskudd.

Videre er det viktige at man selv lærer seg til å kjenne hvilke triggere som forverrer sykdommen og unngår disse. Det er avgjørende at den enkelte blir godt kjent med sine symptomer og lærer hvordan han bør forholde seg hvis de tiltar.

Det er nyttig å lære hvordan man selv måler lungefunksjonen og i samråd med legen lage en plan for hvordan medisinene kan justeres for å unngå alvorlige forverringer.

Hva er målet med astmabehandlingen?

Forekomsten av astma i Norge har økt de siste 20 årene (1) og i tråd med dette har også legenes kunnskap på hvordan astma skal behandles blitt bedre.

Målet med astmabehandlingen er et liv uten store begrensninger eller alvorlige anfall.

Regelmessig tilpasset fysisk aktivitet og å unngå triggere sentralt er viktig.

Den medikamentelle behandlingen går i hovedsak ut på å begrense den kroniske betennelsen og hindre forsnevringen av luftrørene.

Hvordan virker de ulike astmamedisinene?

I likhet med en rekke andre betennelser behandles astma med kortikosteroider (”kortison”). Denne typen medisiner demper den kroniske betennelsen i bronkiene.

Behandlingen innebærer oftest at man puster inn (inhalerer) medisinene for å få størst virkning i lungene. De kalles derfor inhalasjonssteroider. De bidrar til at astmaen holdes under kontroll over lang tid.

Selv om man foretrekker å behandle med steroider i inhalasjonsform må man i visse tilfeller ty til steroider også som tabletter.

Ved astmaanfall trenger man medisiner som hurtig utvider luftrørene. To grupper av medisiner har denne virkningen. Disse heter korttidsvirkende antikolinergika og beta2-agonister. Den sistnevnte gruppen er mest brukt.

Inhalatorer som brukes ved behov (anfall) inneholder oftest korttidsvirkende beta2-agonister. Man har også beta2-agonister som virker over lengre tid (10-12 timer), disse heter derfor naturlig nok langtidsvirkende beta2-agonister

Leukotrienantagonister er en forholdsvis ny gruppe medikamenter i behandlingen av astma.

De demper både den kroniske betennelsen og minsker forsnevring av bronkiene. Dette skjer ved andre mekanismer enn inhalasjonssteroidene og de korttidsvirkende beta2-agonistene.

Valg av medisin?

Det er legen, sammen med pasienten, som velger når og hvordan de ulike medisinene skal brukes. For å få best effekt av behandlingen er det viktig å lære seg hvordan man skal bruke de enkelte medisinene.

Astma varierer gjerne over tid. Studier har vist at det er en fordel å regulere medisinbruken i takt med sykdommens intensitet.

Vi skal her prøve å gi en liten oversikt over de vanligste medikamentregimene.

Følgende er basert på klinisk kontrollerte studier (2,3).

• Er man lite plaget med sin astma, benytter man gjerne korttidsvirkende beta2-agonist ved behov. Hos slike pasienter er gjerne betennelsen så beskjeden at det ikke er behov for betennelsesdempende medisiner (steroider eller leukotrienantagonister).

• Har man symptomer mer enn en gang i uken, men ikke daglige, bruker man oftest:

- En liten dose inhalasjonssteroider kombinert med korttidsvirkende beta2-agonister. Sistnevnte brukes ved behov.
- Hvis dette ikke har tilstrekkelig effekt, kan man legge til langtidsvirkende beta2-agonister.

• For en astmatiker som har daglige symptomer, hvor en forverring påvirker aktivitetsnivået og nattesøvnen, finnes det flere alternativer:

- Man kan øke dosen med inhalasjonssteroider alene.
- Kombinere en middels dose inhalasjonssteroider med langtidsvirkende beta2-agonister.
- Kombinere en middels dose inhalajonssteroider med leukotrienantagonister.

• Ved alvorlig astma har man kontinuerlige symptomer, hyppige forverringer og nattlige plager. I slike tilfeller er de mest brukte kombinasjonene:

- Høydose inhalasjonssteroider pluss langtidsvirkende beta2-agonister.
- Middels dose inhalasjonssteroider kombinert med langtidsvirkende beta2-agonister og leukotrienantagonister.
- Legen vil vurdere om det er behov for å gi steroidtabletter.

Hvis behandlingen ikke har tilstrekkelig effekt, skal man ved akutte forverringer straks oppsøke eller tilkalle lege. Ved behandling av akutte alvorlige astmaanfall iverksettes bestemte behandlingsregimer på sykehuset.

Astma er en sykdom som krever et godt samarbeid mellom lege og pasient. Vår viten om astma blir stadig bedre. Kliniske studier av de ulike astmamedisinene har lært oss at valg av riktig behandling vil redusere plager slik at en astmatiker kan leve med sin sykdom uten store begrensinger.

Kilder:

(1) Tidsskr Nor Lægeforen 2001; 121: 836-40
(2) Clinical Evidence: Asthma
(3) ”Lungesykdommer” av Petter Gjæver, Univeristetsforlaget 2002