En studie viser at flertallet av pasienter med vedvarende astma som voksne har hatt sine første symptomer i barnealder, og at nedsatt lungefunksjon har vært til stede hos disse på et tidlig tidspunkt i livet. Luftveislidelsen astma skyldes en kombinasjon av genetiske og miljømessige faktorer. Forekomsten ser ut til å være økende i de fleste vestlige land, inkludert Norge. Man antar at miljømessige forhold i førskolealder har stor betydning for senere astmautvikling.

Arv og miljø påvirker hverandre

Vi arver gener fra begge foreldrene våre. Disse genene inneholder koder for alt fra øyefarge til hvor høye vi kan bli. Vi arver også anlegg for enkelte sykdommer, og dette er bakgrunnen for at noen tilstander ”går igjen i enkelte familier”, som man sier. Dette kalles genetisk disposisjon. Grad og styrke av genetisk disposisjon for å utvikle sykdom varierer hos den enkelte. Det arvelige anlegget for en tilstand må vekkes av noe i miljøet rundt oss for at sykdommen skal debutere. Når anlegget først er vekket, kan mange typer miljøfaktorer fremkalle symptomer og forverringer.

Hvilke miljøfaktorer kan ha betydning for astmautvikling?

Sigarettrøyk, dårlig inneklima, svevestøv og enkelte luftveisinfeksjoner er kjente faktorer som virker som forsterkere i forhold til et individs arvelige anlegg for astma. Slike forsterkere kan vekke, eller øke gjennomslagskraften for arvelige sykdomsanlegg slik at det skal mindre til av andre uheldige miljøbelastninger for å sette i gang en eventuell astmautvikling.

Hvor mye skal til?

Ved betydelig arvelig anlegg for astma skal det gjerne lite til av virksomme miljøbelastninger for å vekke sykdommen. Slik er det for eksempel hvis begge foreldre har astma, eller hvis en eller begge har astma med atopisk allergi i tillegg. Er anlegget middels sterkt skal det noe mer til av uheldige miljøforhold for at astma skal utvikle seg. Om anlegget er svakt, trengs det stor astmafremkallende miljøbelastning før man utvikler sykdom. Slik er det i familier der det ikke er noen kjente tilfeller av astma eller atopisk allergi fra før.

Kan man forebygge astma?

Ved betydelig arvelig anlegg skal det lite til av utløsende miljøbelastninger for å gi sykdom. Det vil være nærmest umulig å holde seg unna alle potensielt skadelige miljøfaktorer, og det kan dermed være vanskelig å unngå astmautvikling. Ved liten arvelig disposisjon skal det særlig mye til av belastende miljøforhold for å utløse sykdom. Forebygging av astma hos friske barn vil med andre ord være basert på generelle miljøtiltak, mens det for antatt disponerte barn kreves særlig innsats. Hos barn som allerede er rammet av astma kan god medisinsk behandling og tilrettelegginge i barnets hverdag virke forebyggende med tanke på anfallshyppighet og antall alvorlige anfall.

Etablert behandling er effektiv

En gruppe medisiner som kalles kortikosteroider har vært brukt ved astma i snart 30 år. Behandlingen reduserer anfallsfrekvensen og bedrer funksjonsevnen hos pasienter med moderate og alvorlige symptomer. Det har imidlertid hersket utbredet tvil rundt steroidenes plass ved mild astma. En studie fra 33 land viser nå at inhalasjonssteroider er effektive også ved mild astma. Dette funnet dokumenterer nytten av den etablerte behandlingen som gis til norske astmapasienter i dag.

Nytt om behandling for de minste barna

Inhalasjonssteroider som brukes ved astma hos voksne, har nå vist seg å være effektive også for de aller minste barna. Det viser en norsk studie. Selv om det er vist at slike medisiner gir bedre lungefunksjon hos voksne og eldre barn, har det vært uavklart hvordan disse medisinene påvirker barn under to år. Studien viser at norske astmatikere fra 0 til 2 år som fikk behandling med inhalasjonssteroider hadde god effekt, og dette gjaldt særlig dem som fikk langvarig behandling. Man fant at barn med astma som hadde fått denne typen medisiner viste bedring i lungefunksjon ved toårsalder sammenlignet med astmatikere som ikke hadde fått slik behandling. Enkelte studier har antydet varierende grad av reduksjon i beinmassen og vekstreduskjon hos barn ved langvarig bruk av inhalasjonssteroider. Det er riktig nok påvist en viss vekstreduksjon hos barn som bruker denne typen astmamedisiner, men de tar igjen dette i løpet av oppveksten. God medisinsk behandling gir barn med astma økt livskvalitet, og bidrar på denne måten til bedre vekst og utvikling hos den enkelte.

Kilder:
Tidsskrift for den norske lægeforening, nr. 10-2003, og nr. 22-2005
Norges astma- og allergiforbund