Passiv røyking er for mange lungesyke barn det største problemet. Det er derfor viktig at foreldre og andre nære pårørende til lungesyke barn slutter å røyke. De er som regel en motivert gruppe.

Studier har imidlertid vist at oppfordringer for å få foreldrene til barn med astma til å slutte å røyke ikke har vist varig endring i røykeatferden. Det har tvert imot gjort noen foreldre mindre motivert til å slutte å røyke.

For alles beste bør foreldrene bli møtt med respekt og en støttende og oppmuntrende holdning slik at de ikke føler seg stemplet som en dårlig mor eller far. Det kan gjøre det lettere å nå målet om et røykfritt hjem.

Røyking er også skadelig effekt på barn med andre sykdommer, særlig multifunksjonshemmede barn. Årsaken er blant annet at deres lunger kan være lite fysisk utviklet i tillegg til at de i liten grad får utluftet lungene skikkelig gjennom fysisk aktivitet.

De aller fleste foreldre til kronisk syke barn og røykere som selv har lungesykdommer erkjenner hvor viktig det er å slutte å røyke. Mange har flere mislykkede forsøk bak seg.

Det finnes mye erfaring og forskning om røykeavvenning ved både psykologiske og medikamentelle metoder. Oftest vil det være nødvendig med en kombinasjon av flere tiltak, og selv da er det vanskelig å få røykere til å slutte.

Aktiv markedsføring og et sterkt ønske om å bli røykfri gjør at mange bruker penger på tiltak som har vist seg svært lite virksomme. Eksempler er ulike former for akupunktur og hypnose.

Man har også sjekket om man ved å røyke svært mye tobakk i løpet av kort tid mens man tenker på ubehagelige ting, kan svekke lysten på sigaretter. Også her var resultatene nedslående.

Det samme har spesifikke mosjonsprogrammer for røykesluttere og tiltak som tar sikte på å få partneren til å støtte/oppmuntre ”pasienten” til å stumpe røyken. Selv om mosjon ikke fører til røykslutt, er det likevel et fornuftig tiltak da det motvirker vektøkning når sigarettene legges vekk for godt. Dessuten blir man i godt humør av å være i form, og det er nyttig i en tid da man strever.

Deltakelse i en støttegruppe med personer i samme situasjon, ser ut til å fungere bra for som vil slutte å røyke. Ved å få praktiske råd og oppmuntring fra de andre deltakerne kan man sammen lykkes med å bli røykfrie.

Legemidler kan også være til hjelp. Zyban inneholder et middel med antidepressiv virkning og virker ofte fint for personer som vil legge vekk tobakken.

Mest dokumentasjon synes det å foreligge på effekten av nikotinerstatningsprodukter som røyketyggegummi, røykeplaster og andre hjelpemidler som inneholder nikotin. Forskning viser at de nesten dobler sannsynligheten for å bli røykfri.

Kilder:
Veileder i habilitering og rehabilitering av mennesker med lungesykdommer, Sosial- og helsedirektoratet
Cochrane library