Mange mennesker med astma er blitt skremt av et oppslag om risiko ved bruk av astmamedisiner. Denne frykten viser seg heldigvis å være ubegrunnet. Den vitenskapelige undersøkelsen som var bakgrunnen for oppslaget bekrefter at de gjeldene retningslinjene for astma er riktige og trygge.

Astma er kjennetegnet av en kronisk betennelse i lutfveiene. Den fører til at slimhinnen blir hoven og utskiller mer sekret enn normalt og at musklene som omgir lutfrørene trekker seg sammen. Samlet hindrer dette strømmen av luft ut og inn av lungene. Typiske symptomer er vedvarende hoste, nedsatt fysisk yteevne, pipelyder eller anfall med pusteproblemer.

Det er enighet blant forskere, leger og helsemyndighetene i alle land at personer som har lette astmabesvær fra tid til annen, kan bruke medisiner som forbibående utvider luftrørene. Ventoline og Bricanyl er eksempler på slike medikamenter. Ved hyppigere eller mer alvorlige plager er hovedbehandlingen midler som vedvarende demper betennelsen i luftveiene. Disse medisinene inneholder en liten dose kortison. Dosen er så beskjeden fordi man puster inn middelet slik at det virker i lutfrørene uten å påvirke resten av kroppen. Flutide og Pulmicort er de vanligste kortisonproduktene mot astma. Hvis disse ikke har tilstrekkelig effekt, kan man kombinere dem med en langtidsvirkende variant av Ventoline og Bricanyl som for eksempel Serevent, Oxis eller Foradil. Ettersom de kun skal brukes sammen med kortison har man for enkelhets skyld laget produkter som tilfører både kortison og Serevent eller Oxis. I Norge heter disse kombinasjonsproduktene Seretide og Symbicort.

Bakgrunnen for oppslaget i avisen er at forskere har fulgt personer som har blitt behandlet med ulike astmamidler. Det viste seg da at de som brukte Serevent og Oxis uten tilskudd av kortison hadde litt økt risiko for alvorlige komplikasjoner. Sannsynligheten for at disse inntraff var liten og forekom først og fremst blant mennesker av afrikansk opprinnelse. Hovedårsaken ser ut til å være at brukerene benyttet midlene i strid med internasjonale retningslinjer. De som brukte medisinene korrekt - det vil si i kombinasjon med kortison - ble ikke rammet av disse problemene.

Det er viktig at alle som har astma kjenner til hvordan denne sykdommen skal behandles og kontakter legen sin hvis de er usikre på om de får riktige medisiner. Da vil de aller fleste astmatikere oppnå meget god kontroll over sykdommen uten fare for bivirkninger.

Statens legemiddelverk gir følgende råd:

• Dersom du bruker langtidsvirkende beta-2-agonister (Serevent, Oxis og Foradil) og får verre plager av astma skal du ikke avbryte behandlingen, men ta kontakt med lege så snart som mulig.

• Du bør ikke behandle akutte astmaanfall med økt dose av langtidsvirkende beta-2-agonist (Serevent, Oxis og Foradil).

• Du bør ikke øke dosen av langtidsvirkende beta-2-agonister (Serevent, Oxis og Foradil) uten etter avtale med legen.

Kilder:
Annals of Internal Medicine 2006
Current reviews of allergy and clinical immunology 2006
Statens legemiddelverk 2006