Voksne personer kan brått få pustebesvær og andre symptomer på astma.

Flere kvinner enn menn utvikler astma som voksne (over 20 år). Omtrent halvparten av alle voksne med astma har også allergi.

Noen ganger skyldes astmaen arbeids- eller leveforhold. Innpusting av skadelige stoffer over lengre tid kan forårsake luftveisproblemer og astmaanfall.

Symptomene kommer ofte overraskende på den det gjelder. En begynner gjerne å:

- bli fortere andpusten enn normalt
- hoste mer enn vanlig, spesielt om natten
- høre en ”hveselyd” når du puster
- få problemer med å puste generelt

Risikogrupper

Noen personer har større risiko for å utvikle astma. Det gjelder blant andre:

- kvinner med hormonendringer, for eksempel i forbindelse med graviditet eller menopausen
- personer som nettopp har hatt infeksjoner, som forkjølelse eller influensa
- overvektige mennesker
- allergikere
- personer som ofte utsettes for skadelige miljøfaktorer, som tobakkrøyk, muggsopp, støv, parfyme eller rengjøringsmidler
- familier hvor forekomsten av astma er høy

”Voksenastma”

Rundt ti prosent av alle barn har astma. Mange av disse vokser luftveisproblemene av seg i løpet av tenårene.

Personer som utvikler diagnosen i voksen alder, vil derimot sjelden kvitte seg med astmaen. Flere er avhengige av å ta medikamenter hver dag for å holde astmaen under kontroll.

”Voksenastma” kan være vanskelig å oppdage. Med alderen vil musklene endre seg og brystveggene bli stivere, som gjør at lungekapasiteten blir dårligere. Dette kan føre til at astmaen blir misoppfattet som en naturlig utvikling.

Diagnostisering

Ved mistanke om astma, bør du oppsøke lege. Han eller hun vil da utføre en rekke tester for å undersøke om du har diagnosen eller ikke. Legen vil:

- høre på sykdomshistorien (det du forteller)
- spørre deg om hvilke symptomer du har
- lytte til pusten
- teste lungekapasiteten
- eventuelt ta røntgenbilder av brystet ditt for å utelukke andre årsaker til pustebesværet

Astma blir som regel delt inn i fire ulike alvorlighetsgrader:

1. Periodisk astma: pasienten har få plager, omtrent en gang i uka.
2. Mild astma: pasienten har nesten daglige plager.
3. Moderat astma: pasienten har daglige anfall som begrenser muligheten for fysisk aktivitet.
4. Tung astma: pasienter har astmaanfall flere gang til dagen, og det fysiske aktivitetsnivået er svært begrenset.

Det er viktig å huske på at astmaen kan endre seg over tid, og det er ikke uvanlig å gå opp eller ned i alvorlighetsgrad.

Behandling

Det finnes ingen kur som kan helbrede astmatikere, men sykdommen kan holdes under kontroll ved hjelp av medikamenter.

Les mer om medisiner og behandling av astma i artiklene:

Hva du bør vite om astma
Er din astma godt kontrollert?

Kilde: Web MD