Et godt inneklima kan forebygge og redusere plager ved astma og luftveisallergi.

Siden den siste halvdelen av 1900-tallet har stadig flere personer fått astma og allergi. Den økte forekomsten skyldes trolig flere forhold.

Mulige forklaringer er:

- endringer i hygieneske forhold
- økt bruk av antibiotika
- mindre fysisk aktivitet
- kostholdsendringer
- endringer i infeksjonsbelastninger
- luftforurensninger

Luftforurensninger, både ute og inne, regnes for å være en av hovedårsakene til utviklingen.

Dårlig inneklima med fuktproblemer, husstøv, kjæledyr og passiv røyking øker risikoen for astma og allergi.

Et godt inneklima kan derimot hjelpe til med å forebygge og kontrollere helseplager i forbindelse med astma og allergi.

Symptomer og inneluft

Forurensninger og andre miljøforhold kan utløse eller forverre astmasymptomer.

Hos de fleste astmatikere oppstår pusteproblemer når slimhinnene blir irriterte. Dette kan skje hvis en blir utsatt for røyk, støv, sterke lukter, anstrengelser eller kulde.

Astmaanfall kan også skyldes allergi, det vil si overfølsomhet for bestemte allergener. Allergener fra husstøvmidd og katt kan utløse allergi i luftveiene. For astmatikere som i tillegg har allergi kan kontakt med allergener gi astmaanfall.

Mye av arbeidet med å forebygge symptomer og sykdomsepisoder vil ligge hos den det gjelder og de pårørende.

Ser forhold i innemiljøet ut til å være en mulig årsak til plager, kan det være lurt å se nærmere på:

- ventilasjonen
- lufttemperaturen
- luftrensere
- materialer i hjemmet

Ventilasjonen
Frisk luft utenfra kan redusere lukt, fuktighet og forurensningsnivået fra kilder innendørs. God ventilasjon har mye å si for hvordan luftkvaliteten inne blir oppfattet. Luftventiler bør holdes åpne, og ekstra gjennomlufting bør skje ved behov.

Mangelfull ventilasjon øker risikoen for slimhinneirritasjon, hodepine, tretthet, kvalme og nedsatt konsentrasjonsevne, viser undersøkelser fra skoler, barnehager og yrkesbygg.

Lufttemperaturen
Flere undersøkelser tyder på at høy lufttemperatur i fyringssesongen (over 22 °C) forverrer plager hos personer med overfølsomme luftveier, og fører til mer slimhinneirritasjon generelt.

Luftrensere
Luftrensere kan fjerne partikkelforurensning. Effekten kan variere fra person til person. Mange mener luftrensere bedrer helsen. Undersøkelser viser derimot at luftrensere ikke reduserer allergenbærende artikler i luften til et nivå hvor negative helsevirkninger ikke opptrer.

Luftrensere bør derfor ikke være hovedløsningen på helseproblemer forbundet med dårlig inneluft. Men dersom ventilasjon og regulering av lufttemperatur ikke har effekt, kan en luftrenser med dokumentert effektiv teknologi vurderes.

Styr unna luftrensere som virker ved hjelp av statisk elektrisitet eller ved å produsere ladede ioner. Disse danner ozon som kan irritere luftveiene og forverre tilstanden til astmatikere. Også enkelte typer laserskrivere og kopimaskiner utgir ozon.

Materialer i hjemmet
Materialer i innemiljøet kan avdampe såkalte ”flyktige organiske forbindelser”. Det er en gruppe stoffer som frigis lett i luft. De kan virke irriterende og vil ofte lukte.

Det finnes mange kilder til flyktige organiske forbindelser innendørs. Noen er tilstede hele tiden, mens andre kommer og går. Et eksempel på en slik forbindelse er formaldehyd. Stoffet finnes blant annet i vanlige bygningsmaterialer og tekstiler. Formaldehyd kan irritere øyne og luftveier, og utløse astmaanfall.

Tiltak for godt inneklima

Ønsker du et godt inneklima hjemme, bør du iverksette tiltak mot:

- passiv røyking
- fukt
- muggsopp
- husstøv/husstøvmidd
- allergener fra kjæledyr
- allergener fra kakerlakker
- svevestøv/partikler
- pollen
- flyktige organiske forbindelser

Passiv røyking

Det er påvist at barn med foreldre som røyker har mer astmaplager enn andre barn. Passiv røyking kan både utløse astmaanfall og forverre tilstanden hos unger som allerede har astma. Passiv røyking øker også risikoen for at barn som ikke har astma utvikler astmasymptomer.

Hva kan jeg gjøre?

- Ikke tillatt røyking innendørs eller i bilen.
- Ikke røyk i nærvær av andre, spesielt barn eller astmatikere

Fukt

Fuktskader kan oppstå ved lekkasjer eller som følge av kondensering på kalde flater. Det er viktig å lufte ut fuktighet i forbindelse med vasking, dusjing, tørking av klær og lignende.

Flere undersøkelser viser at fuktproblemer i bygg øker faren for luftveisplager hos beboere, som blant annet hoste, piping i brystet og astma.

Hva kan jeg gjøre?

- Oppdager du fuktskader bør du raskt finne ut av årsaken og sørge for at problemet blir utbedret.
- Ved akutt fuktskade skal alle fuktige bygningsdeler og inventar tørkes så snart som mulig. God lufting er den beste måten å gjøre dette på. Varme alene øker faren for muggvekst.
- Dersom materialene ikke tørker godt nok, kan det være nødvendig å fjerne eller erstatte disse.
- Luft alltid godt etter dusjing, matlaging, tøyvask og lignende.
- Ikke heng klær til tørk i tette rom med dårlige utluftningsmuligheter.
- Tørkeskap/tørketrommel bør ha avtrekk til uteluft, tørketrommelen kan eventuelt være av typen kondenstørketrommel.
- Bruk for det meste tørre rengjøringsmetoder av gulv og lignende, kombinert med lett fuktighet for å fjerne eventuelle flekker.

Muggsopp

Muggsopp produserer sporer. Forekomsten av sporer i luften varierer sterkt med årstidene. I luften ute er det mest muggsopp om sommeren eller om høsten. Uteluften kan da være hovedkilden til sporer i luften inne.

Sporer i inneluften kan også skyldes muggvekst på materialer i hjemmet. Sporene inneholder allergener og kan føre til allergiske reaksjoner.

Hva kan jeg gjøre?

- Hold muggveksten nede ved å kontrollere fuktighet og fuktproblemer i hjemmet.
- Vask bort muggsopp på harde overflater. Tørk godt etterpå.
- Fjern alle porøse/absorberende materialer og inventar som er forurenset med muggsopp.

Husstøv/husstøvmidd

Vanlig husstøv inneholder stoffer som kan utløse astma og allergi, som dyreallergener, pollen, svevestøv/partikler og husstøvmidd.

Husstøvmidd finnes i alle boliger. De trives i varme, fuktige omgivelser hvor de får nok næring. De lever av avflassinger fra huden vår og husstøvmidd finner spesielt gode leveforhold i madrasser og sengetøy.

Det er først og fremst avføringen til midden som forårsaker allergi. Det er blant annet kjent at husstøvmidd kan gi små barn luftveisallergier. De kan også forverre symptomer hos astmatikere.

Hva kan jeg gjøre?

- Sørg for god utluftning og passelig temperatur på soverommet (ikke over 20-22 ºC).
- Luft madrass og sengetøy ofte. Støvsug madrassen jevnlig.
- Skift støvsugerpose regelmessig.
- Vask sengetøy, dyner og puter på minst 55 ºC.
- Unngå gjenstander som samler støv på soverom og andre steder i huset hvor en oppholder seg mye.
- Styr unna heldekkende tepper og tunge tekstiler.
- Det finnes laken, dynetrekk og putevar beregnet for middallergikere.
- Ved overnatting i køyesenger bør barn med astma eller allergi få den øverste køyen.
- Midd kan drepes ved høy varme (over 50 ºC) og kulde (under -15 til -20 ºC). Du kan bli kvitt midd i myke barneleker ved å legge dem i fryseren i ett døgn og deretter vaske dem ved 60 grader.

Kjæledyr

Dyreallergener er proteiner fra dyrets pels, urin, spytt og hud. Selv små mengder med allergener kan utløse reaksjoner hos personer med dyreallergi.

Allergener fra kjæledyret kan finnes i lang tid i tepper, møbler og lignende, selv om dyret er borte.

Hva kan jeg gjøre?

- Omfattende rengjøring samt fjerning av tepper og møbler reduserer forekomsten av allergener som henger igjen etter dyr.
- Det viktigste forebyggende tiltaket er å unngå kontakt med kjæledyr.
- Utvikler et familiemedlem allergiske reaksjoner, bør en ikke skaffe kjæledyr eller eventuelt omplassere kjæledyret.

Kakerlakker

Forekomsten av kakerlakker i Norge øker. De trives i fuktige miljøer hvor de finner nok næring. Allergener finnes i avføring og spytt fra kakerlakker som kan utløse allergiske reaksjoner eller astmaplager.

Hva kan jeg gjøre?

- Sorg før godt renhold og hold hjemmet tørt.
- Fjern matavfall.
- Hold kjøkkenet rent og ryddig.
- Bruk søppelbøtte med lokk og tøm denne jevnlig.

Svevestøv/partikler

Røyk fra tobakk og forbrenningsprosesser gir fra seg partikler som lett kan komme ned i luftveiene. Forbrenningsartikler forkommer ved vedføring, tenning av stearinlys, parafinlamper eller ved matlaging.

Forskning viser at det finnes en sammenheng mellom innånding av svevestøv og luftveisproblemer.

Hva kan jeg gjøre?

- Ikke tillat røyking inne.
- Unngå røyking i nærheten av vinduer eller andre inntak for frisk luft.
- Innstaller moderne vedovner.
- Bruk god trekk i ovnen ved fyring.
- Unngå heldekkende tepper.
- Velg lette gardiner som kan tas ned og vaskes framfor tunge gardiner med mye folder.
- Rullegardiner er bedre enn persienne med liggende lameller.
- Tørk støv og støvsug ofte, spesielt på tekstiler og stoppede møbler.
- Bruk kasser og bokser med lokk til oppbevaring. Hold skapdører lukket.
- Allergikere bør ikke oppholde seg i rom hvor det støvsuges.
- Sentralstøvsugere og støvsugere med effektive filtre er mest effektive.
- Sørg for god ventilasjon og utluftning av hjemmet.
- Unngå bruk av vifteovner. Velg elektriske ovner med lav overflatetemperatur. Tørk regelmessig støv av panelovner.

Pollen

Om våren og sommeren finnes det store mengder pollen i uteluften. Det er mest pollen i luften om morgenen og utover dagen. I perioder med stor spredning er det viktig å hindre pollenet i å komme inn i huset.

Hva kan jeg gjøre?

- Hold vinduer og dører lukket når det er mye pollen i luften ute.
- Vær spesielt nøye med å holde det rent innendørs i slike perioder.
- Ikke heng ut klær til tørk eller luft sengetøy midt på dagen, da pollenet lett kan feste seg til tekstiler.

Flyktige organiske forbindelser

Det finnes mange kilder til flyktige organiske forbindelser inne.

Formaldehyd er en flyktig organisk forbindelse som avgis fra vanlige bygningsmaterialer, som for eksempel sponplater, finér og andre produkter laget av presset trevirke. Mengden som avgis avtar med tiden, men øker ved høye temperaturer og høy luftfuktighet.

Formaldehyd blir også brukt til behandling av tekstiler. Andre kilder til flyktige organiske forbindelser er maling og malingsfjernere, spray fra spraybokser, desinfiserings- og rensemidler, tobakksrøyking og andre forbrenningsprosesser.

Formaldehyd i inneluft kan irritere luftveier og øyne, og utløse astmaanfall. Stoffet kan også forsterke allergiske reaksjoner mot andre allergener.

Hva kan jeg gjøre?

- Luft og rengjør godt i nybygg eller nyoppussede rom.
- Ikke ta nyoppussede rom i bruk med en gang. Etter en uke vil nivåene med flyktige organiske forbindelser ha sunket betraktelig.
- Ikke oppbevar produkter som avgir flyktige forbindelser i huset. Bruk tett emballasje på det som må lagres, som for eksempel malingsrester.
- Følg sikkerhetstiltak i bruksanvisningen ved bruk av slike produkter innendørs.
- Unngå bruk av duftende produkter og produkter på sprayboks inne.
- Dersom du bruker produkter som avgir flyktige organiske forbindelser, luft alltid godt ut etterpå.

Kilder:
Folkehelseinstituttet
Sosial- og helsedirektoratet