Ved å følge tre enkle trinn kan du redusere symptomer og antall astmaanfall.

Flere undersøkelser tyder på at mange astmatikere ikke har god nok kontroll over sykdommen sin.

En studie fra 2006 publisert i BioMed Central Pulmonary Medicine, viser at hele 74 prosent må ty til korttidsvirkende beta2-agonister daglig, til tross for at de går på langtidsvirkende, forebyggende medikamenter. Korttidsvirkende beta2-agonister vider hurtig ut luftrørene og brukes ved akutte astmaanfall.

Hele 51 prosent av deltakerne ble av forskerne klassifisert som personer ”uten kontroll over astmaen sin”.

Les mer om undersøkelsen i artikkelen: Dårlig astmakontroll.

Tiltak for bedre astmakontroll

Norges Astma- og Allergiforbund oppfordrer alle astmatikere til å ta AstmaKontrollTesten. Testen kan du enkelt gjennomføre på nettet, og svaret får du umiddelbart: http://www.astmakontrolltest.com/ (ekstern lenke).

Resultatet av testen kan du ta med til fastlegen din. Be om en samtale hvor dere vurderer mulige tiltak som kan gi bedre astmakontroll.

I denne artikkelen kan du lese mer om tre trinn som, i samarbeid med lege, kan hjelpe deg med å oppnå god kontroll over sykdommen:

1. Kartlegg symptomene:
Noter ned astmasymptomene dine i en dagbok. Fortell legen din hvor alvorlige symptomene er og om de har endret seg siden sist besøk.

2. Sjekk lunkefunksjonen:
Regelmessige tester som måler lungefunksjonen forteller hvor godt du puster.

3. Tilpass behandlingen:
Basert på symptomer og resultatene fra lungefunksjonstestene, kan du og din lege justere behandlingen etter dine behov.

1. Kartlegg symptomene

Noter astmasymptomene dine i en dagbok. Du og legen din kan sammen gå igjennom notatene og justere behandlingen deretter.

Det er viktig å skrive ned symptomer som:

- økt kortpusthet eller hvesing
- søvnvansker på grunn av pustevansker eller hoste
- en følelse av tetthet i brystet
- mer bruk av hurtigvirkende astmamedisiner
- nedsatt arbeidsevne på jobb eller mulighet til å delta på lik inje med andre på skolen eller hjemme som følge av astmasymptomer
- stmasymptomer under trening

Astma blir som regel delt inn i fire ulike alvorlighetsgrader:

1. Periodisk astma: pasienten har få plager, omtrent en gang i uka.
2. Mild astma: pasienten har nesten daglige plager.
3. Moderat astma: pasienten har daglige anfall som begrenser muligheten for fysisk aktivitet.
4. Alvorlig astma: astmaanfall flere gang daglig. Betydelig nedsatt fysisk aktivitetsnivå.

Astmaen kan endre seg over tid og derved behov for behandling. Kartleggingen av symptomene er derfor viktig.

2. Sjekk lungefunksjonen

Tester som måler lungefunksjonen kan gi deg og legen din en pekepinn på hvor godt kontrollert astmaen din er. En av testene kan du ta hjemme selv. Den andre er du nødt for å utføre hos legen.

PEF-måler
PEF står for ”peak expiratory flow” (maksimal ekspirasjonshastighet) og forteller deg hvor fort du klarer å tømme lungene for luft. PEF måles i liter per sekund.

Ved å bruke en PEF-måler kan du oppdage små endringer i luftveiene før symptomene inntrer.

Spør legen din for råd om hvordan du skal håndtere målinger som viser redusert luftstrøm ut av lungene dine. Det vil minske dine symptomer og redusere faren for astmaanfall. Legen kan også justere behandlingen etter testresultatene.

Spirometer
Spirometri er en medisinsk undersøkelse av en persons lungefunksjon. Apparatet måler mengden av- og hastighetene på luft som pustes inn.

Legen vil sammenligne resultatene dine med det forventede resultatet for personer av samme rase, alder, høyde, vekt og kjønn som ikke har astma. Sammenligningen blir presentert i prosent. Jo lavere prosentdelen er, jo dårligere er lungefunksjonen.

3. Tilpass behandlingen

Ved å kartlegge symptomene og måle lungefunksjonen kan du og legen din finne ut hvor godt din nåværende behandling virker.

Legen kan foreslå eventuelle endringer dersom:

- medisindosene du nå bruker ikke kontrollerer astmaen din godt nok
- medikamentene gir plagsomme bivirkninger
- du ofte bruker anfallslindrende medikamenter

Dersom du har astma, uansett om den er mild, moderat eller tung, vil du trolig behøve langtidsvirkende medikamenter som stabiliserer sykdommen og gjør det mulig for deg å leve et aktivt liv uten vesentlige begrensninger.

Langtidsvirkende medikamenter behandler den underliggende årsaken til astmaen - nemlig den kroniske betennelsen i bronkiene som forårsaker astmasymptomene.

De mest effektive langtidsvirkende medikamentene er:

- Kortikosteroider ved inhalering (som for eksempel Pulmicort eller Flutide)

- Langtidsvirkende beta2-agonister (som for eksempel Oxis eller Serevent)

- En kombinasjon av kortikosteroider og langtidsvirkende beta2-agonister. Her vil pasienten trenge to inhalatorer eller en kombinasjonsinhalator som for eksempel Symbicort eller Seretide.

- Leukotriene antagonister (Singulair, Accolate). Disse medikamentene finnes i tablettform. De tas enten alene eller i kombinasjon med kortikosteroider (Pulmicort eller Flutide).

- Kortikosteroider i tablettform. Noen pasienter med alvorlig astma kan også ha behov for kortikosteroider i tablettform, som for eksempel Prednisolon.

Følgende behandlingsformer anbefales etter hvor alvorlig astmaen er (gjelder fra og med barn over seks år):

Periodisk astma
Foretrukket behandling: Ingen daglige doser. Korttidsvirkende astmamedisiner som raskt utvider luftveiene brukes ved behov.

Mild astma
Foretrukket behandling: Lavdose kortikosteroider inhaleres daglig. Ved behov brukes korttidsvirkende medikamenter som hurtig utvider bronkiene.

Moderat astma
Foretrukket behandling: kortikosteroider pluss langtidsvirkende beta2-agonister tas daglig. Korttidsvirkende medikamenter brukes ved behov. Leukotriene antagonister kan vurderes.

Alvorlig astma
Foretrukket behandling: Høydose kortikosteroider og langtidsvirkende beta2-agonister, eventuelt kortikosterioder i tablettform (prednisone eller methylprednisolone). Injeksjoner med omalizumab (Xolair) kan være til hjelp.

Kilder:
Mayo Clinic
Helsenett