Ruth hadde tre taxfree poser. Hun satt dem fra seg. Det klirret i glass.

Pasient: - Puh! Det var deilig! Du skjønner jeg kommer rett fra Kielfergen. Jeg og Else slang oss på et billig minicruise. Det var et sånn spesialtilbud til oss pensjonister. Nå som er jeg ikke jobber lenger, kan jeg jo reise når som helst.

Hun satt seg ned i stolen. Hun var rød i kinnene, litt svett i pannen og smilte fornøyd.

Pasient: - Jeg er glad jeg rakk fram. Båten var forsinket nemlig, så jeg stod og trippet for å komme i land. Men nå er jeg altså her.

Lege: - Det er fint å ta seg en luftetur iblant.

Pasient: - Må det, vet du. Nytter ikke å bare sitte hjemme i leiligheten. Nei – det klarer jeg ikke. Og så har Else og jeg det så gøy sammen når vi er på farten.

Jeg så av timelisten at Ruth kom for å kontrollere noen blodprøver og fornye resepter. Det var fort gjort.

Pasient: - Har du noe tro på magneter? Sånn på impuls så kjøpte jeg et magnetarmbånd da vi var i land i Kiel. I butikken sa de at det kunne hjelpe mot vonde og stive muskler, og det har jo jeg som du vet. Men du blåser vel bare av det, tenker jeg. Du må ikke være så høytidelig, Christian!v Hun blunket spøkefullt til meg.

Lege: - Du har rett i at man må møte livet med et åpent og positivt sinn, sa jeg og smilte tappert tilbake.

Pasient: Ja – man må det! Ruth så megetsigende på meg.

Jeg nikket.

Lege: - I mange år har magnetarmbånd blitt markedsført som et hjelpemiddel mot kroniske muskelsmerter. Spesielt populære er stive, ovale metallarmbånd med en kule i hver ende - altså litt annerledes enn det jeg ser du har kjøpt. For noen år siden gjorde man en vitenskapelig studie av disse armbåndene for å finne ut om de innfrir løftene. Personer med kroniske smerter i nakke, skuldre, albuer og håndledd ble tilfeldig inndelt i to grupper. Deltakerne i den ene gruppen fikk et slikt magnetarmbånd, mens deltakerne i den andre fikk et identisk armbånd som ikke var magnetisert.

Pasient: - Ja – hvordan gikk det?

Lege: - Den gode nyheten er at syv av ti av brukere opplevde bedring. Den dårlige nyheten er at de som ifølge produsenten hadde fått utdelt uvirksomme armbånd anga den samme bedringen som deltakerne som fikk de magnetiserte armbåndene.

Pasient: - Der ser du – jeg skulle ikke ha spurt.

Hun smilte igjen.

Lege: - Vel – helt ille var det ikke. De aller fleste syntes jo at armbåndene var til nytte. Det ser imidlertid ikke ut til at det skyldes magnetisme. Undersøkelsen tyder nok på at ønsket om og troen på bedring var utslagsgivende. Tilsvarende funn ser man ved mange helseprodukter, og er en viktig årsak til at nesten uansett hva man velger å markedsføre finner man alltid en del brukere som bestemt mener at produktet hjelper.

Pasient: - Det er som jeg sier, Christian. Det er ikke verdt å vite for mye. Jeg har tro på å leve livet og ikke gruble over alt mulig.

Lege: - Du har mye rett i det, Ruth.