Eline nærmet seg 90 år, og var fortsatt svært engasjert i hva som foregikk i verden. Hennes fysiske helse var også bra.

For noen år siden tilbakela hun i nesten 500 kilometer til fots som deltaker i en pilgrimsferd. Forrige uke fjernet jeg en føflekk på ryggen hennes. I dag kom hun for å fjerne stingene. Såret var grodd fint, og det var ingen tegn til infeksjon.

Pasient: Du tror jo mest på forskning, dr. Anker, men jeg tror på Gud. Det er en viktig forskjell på oss to.

Lege: Jeg forstår at Guds ord er viktige for deg, og at du finner styrke og veiledning i dem. I mange av de problemsstillingene som jeg møter i mitt arbeid må jeg støtte meg på resultater fra systematisk forskning.

Pasient: For meg veier Herrens ord tyngst, men jeg forstår jo at du ikke kan bruke Bibelen til å tolke prøvesvar og velge medisiner til dine pasienter. Men bønn er vel et virkemiddel som har sin plass i behandlingen av syke mennesker. Hva mener du om det?

Lege: Det er mye fint å si om å be for at andre mennesker skal få det bedre. Pasient: Tror du det hjelper? Lege: Jeg tror det er en styrke for et menneske som lider å vite at et annet menneske tenker på en og vil en vel.

Pasient: Ja – jeg mener også at omtanke er bra, men jeg tror en bønn kan gjøre mer enn det. Jeg har ved flere anledninger opplevd at hvis man påkaller Guds kraft så kan syke bli helbredet. Hva tror du om det?

Lege: Jeg synes det er vanskelig å forstå ut i fra en vitenskapelig synsvinkel, men jeg husker at effekten av bønn ble vurdert i en studie for cirka ti år siden. Jeg mener at studien ble publisert i det anerkjente legetidsskriftet British Medical Journal.

Pasient: Jeg vet ikke helt hva jeg mener om å forske på Gud, men hva ble konklusjonen på undersøkelsen?

Jeg søkte på nettet og fant studien. Man hadde gjennomgått journalene til alle som hadde vært innlagt for blodforgiftning i et israelsk sykehus i perioden 1990 – 1996. Til sammen 3393 pasienter hadde hatt denne diagnosen. De ble tilfeldig delt i to like store grupper. Deretter ble alle i den ene gruppen bedt for én gang. Det bemerkelsesverdige var at bønnen fant sted fire – 10 år etter at pasientene var utskrevet fra sykehuset. Deltakerne i den andre gruppen ble ikke viet oppmerksomhet. Forskeren sammenlignet så hvor lenge samtlige pasienter hadde hatt feber under oppholdet og antall dager de tilbrakte i sykehus. Det viste seg da at pasientene man hadde bedt for i gjennomsnitt hadde hatt mindre feber og et kortere sykehusopphold. Forskjellen mellom varigheten i de to gruppene var så stor at sannsynligheten for at resultatene skyldes en tilfeldighet var mellom en og fire prosent. Det er vanligvis ansett å være et rimelig sikkert resultat.

Lege: Jeg synes det var rart. Ikke minst at pasientene ser ut til å ha hatt nytte av å bli bedt for etter at de var friske.

Pasient: Guds kraft gjelder både framover og bakover i tid. Dessuten er det jo ikke alt som kan forklares. Noen ganger må man rett og slett tro. Jeg gjør det.

Lege: Kanskje man må det….

Etter at hun hadde gått reflekterte jeg over det Eline hadde sagt og på om studien ville ha gitt samme resultat hvis den ble gjentatt.