Ordet homøopati har gresk opprinnelse og kan oversettes med "lignende lidelse".

Det beskriver grunntanken for den homøopatiske behandling:

En skal behandle et bestemt symptombilde hos en pasient med en medisin som kan frambringe et lignende symptombilde på friske mennesker. Dette prinsippet blir også kalt likhetsprinsippet.

Hvordan har homøopati oppstått og utviklet seg?

Det var en tysk lege og farmasøyt, Samuel Hahnemann, som utviklet homøopati til en behandlingsform.

Den metoden han utviklet hadde som målsetting å hjelpe kroppens forsvarsapparat, Dynamis, som Hahnemann kalte det. Dette gjorde han med sterkt fortynnede medisiner. Medisinene skulle på friske mennesker frambringe de samme symptomene som skulle kurere hos syke.

Homøopatien hadde på slutten av 1800-tallet stor utbredelse i Europa og via England til USA og de engelske kolonier. Den første delen av vårt århundre gikk homøopatien tilbake, men har vært i sterk fremvekst de siste 15 årene, spesielt i Europa.

Hvordan kan en forstå den homøopatiske behandlingsmetoden?

Homøopater ser på kroppens forsvarsapparat som det viktigste redskapet i kampen mot sykdom. Sykdom oppstår når forsvarsapparatet ikke tåler den belastning det blir utsatt for av ytre belastninger, som virus, bakterier eller ulike fysiske og psykiske belastninger.

Når forsvarsapparatet ikke klarer å opprettholde helse, vil det produsere ulike forsvarsreaksjoner, disse oppfatter vi som ubehagelige symptomer, som for eksempel hodepine, utslett, leddplager eller angst.

Symptomene blir sett på som nødvendige uttrykk for den ubalanse kroppen er i. Derfor mener homøopater at å fjerne symptom uten å gjøre noe med balansen er en uheldig og svært kortsiktig behandlingsmetode.

Homøopatene studerer den enkelte pasients symptomer og hvordan han reagerer på ulike belastninger. De mener da å finne ut av hva slags ubalanse pasienten lider av og hvilken medisin han trenger.

Den homøopatiske medisin skal ha en stimulerende effekt på pasientens forsvarssystem. Om medisinen er riktig vil symptomene reduseres eller bli helt borte.

Fordi helbredelsen skjer gjennom at forsvarsapparatet blir styrket, mener en at behandlingen også har en forebyggende effekt. Det vil si at pasienten etter behandlingen skal tåle ytre belastninger bedre enn tidligere.