Behandling ved hjelp av urter og medisinplanter kalles urtemedisin eller fytoterapi.

Fyton på gresk betyr plante, terapi betyr behandling av sykdommer. I fytoterapien brukes urtene som de er, tørket og pulverisert, eller som ekstrakt av hele planter og plantedeler. Av en rekke urter fremstilles det også ulike spesialpreparater for medisinsk bruk.

Urter og enkle naturstoffer er effektive legemidler i behandling av en rekke sykdommer, uten å ha store skadevirkninger.

Hvordan har urtemedisinen oppstått og hvilken plass har den hatt i medisinen?

Urter og plantestoffer har fra gammelt av vært blant de viktigste kilder mennesket har hatt for å opprettholde helse og for å gjenvinne helse ved sykdom.

En kinesisk legebok, "Pen-tsào", skrevet under keiser Shen Nung 3000 år f.kr., omtaler 1000 legeplanter. I "Papyrus Ebers" fra 1600 f.kr. funnet i Egypt, omtales nesten 700 legeplanter, blant annet hvitløk, einerbær og karve.

Rike overleveringer finnes også fra India og Persia, og rundt 400 år f.kr. omtaler grekeren Hippokrates, legekunstens far, over 300 medisinplanter. Dioscorides´ verk "De materia medica" fra cirka år 100 e.kr. beskriver 500 medisinplanter, og dominerer legekunsten helt fram til middelalderen.

Både i Kina og i det gamle Egypt for 5000 år siden kunne en lage piller, stikkpiller, salver og ekstrakter av planter.

Brukes urter og plantestoffer i moderne skolemedisin?

I dagens medisin blir legemidler mer og mer fremstilt syntetisk. Men planter og plantestoffer står fremdeles sentralt. Omkring 40 prosent av våre vanlige legemidler kommer fra plantestoffer.

Mange planter dyrkes fordi de inneholder legemidler som ingen har klart å framstille på annen måte, eller som er altfor dyre og framstille i laboratorier. Det gjelder blant annet morfin, kinin, hjerteglykosidene fra digitalis/revebjelle og en rekke antibiotika. Disse legemidlene isoleres fortsatt direkte fra plantene.

Hormonene ble tidligere isolert fra dyreorganer, i dag lages mange hormoner fra plantestoffer med lignende kjemisk struktur, disse brukes som halvfabrikata for videre legemiddelproduksjon. Dette gjelder blant annet ved produksjon av P-piller.

Planter og plantestoffer gir også ideer til nye legemidler. Forskere isolerer virkestoffer fra planter med lange folkemedisinske tradisjoner, studerer disse stoffene og lager varianter av dem. På denne måte har mange nye legemidler oppstått, blant annet malariamiddelet klorochin.

Brukes urtemedisin i dag?

Urter og naturpreparater til medisinsk bruk er et område i vekst. Flere og flere leger bruker naturpreparater, og legemiddelindustrien er på full fart inn i dette markedet.

De siste 40 årene er det gjort mye forskning på medisinplanter. Denne forskningen har vært med å danne grunnlaget for en ny og mere kritisk bruk av medisinplanter og preparater laget av planter. Moderne plantemedisin eller fytoterapi som det kalles, tar utgangspunkt i denne nye farmakologiske og kliniske forskning samtidig som det beste i den tradisjonelle bruken av urtene er tatt vare på.

Resultatene av den forskning som er gjort de siste årene kan vi dele inn i tre hovedgrupper:

1: Nyere forskning har bekreftet den gamle tradisjonelle bruken for et stort antall planter. Dette gjelder planter som kamille, kjerringrokk og hvitløk.

2: For en annen gruppe planter har man oppdaget helt nye bruksområder som tidligere var ukjent. Dette gjelder planter som ingefær, nattlys og ginseng.

3: For en tredje gruppe planter har man til nå ikke kunnet bekrefte gammel tradisjonell bruk. Det betyr nødvendigvis ikke at tidligere bruk var feilaktig, selv om det ikke kan utelukkes.

Kan urtemedisin erstatte kjemiske legemidler?

Urtene og enkle naturstoffer er effektive legemidler i behandling av en rekke sykdommer uten å ha store skadevirkninger. Urtemedisinen representerer derfor et alternativ til mange kjemiske legemidler og kan ofte med fordel erstatte disse i medisinsk behandling.

Sterkt virkende kjemiske legemidler egner seg godt i behandling av en rekke alvorlige sykdomstilstander hvor vi trenger en rask og sikker effekt. Men disse kjemiske legemidlene virker ofte for kraftig i behandling av en rekke vanlige plager og sykdommer hvor de i dag brukes i for stor utstrekning.

Dagens medisin har behov for en gruppe mykere legemidler, som gir sikker effekt, men er uten de omfattende bivirkninger som moderne kjemiske legemidler ofte har. Urtemedisinen representerer en slik gruppe myke legemidler, som står mellom det å være næringsmiddel til medisinsk bruk og det å være radikalt virkende legemiddel. Langtfra alle sykdommer kan behandles med urtemedisin, men bruk av urtemedisin kan ofte erstatte kjemiske legemidler ved en rekke mindre alvorlige sykdomstilstander.

Pasienter som begynner med urtemedisin, må ikke på egenhånd slutte å bruke livsviktige medisiner. Slik endring av behandling må alltid gjøres i samråd med lege.