Et av de eldste rådene for sårbehandling er i ferd med å få sin renessanse innen medisinen. Honning virker nemlig bedre mot enkelte betente sår enn moderne antibiotika.

Kunnskap om at honning kan hjelpe til med sårtilheling var kjent helt tilbake til de gamle grekernes tid. Også i de to store verdenskrigene ble naturproduktet benyttet flittig i sårbehandling. Med inntoget av moderne antibiotika midt i forrige århundre ble honningen satt på hylla.

Dagens leger blir stadig oftere konfrontert med bakterier som er motstandsdyktige mot nesten alt av moderne antibiotika. Resultatet er at honning igjen blir forsøkt i sårbehandling. Det er riktignok ikke honning rett fra bikuben som benyttes. Produktet kalles Medihoney og bærer såkalt CE-godkjenning for medisinske produkter – og produktet testes jevnlig.

Leger ved barneklinikken ved Bonn University forteller om komplisert sårbehandling hos kreftsyke barn. Medisinen som bekjemper kreftcellene gjør sårtilhelingen svært vanskelig. Normalt tilheles slike sår i løpet av en uke, mens hos disse barna kan prosessen ta en måned eller mer. Det har vært forsøkt å erstatte de vanlig brukte antibiotika med medihoney og resultatene har vært oppsiktsvekkende. Dødt vev frastøtes raskere og fjerning av bandasjer er mindre smertefullt. Noen sår gir ubehagelig lukt, og medihoney begrenser denne lukten betraktelig. De har også observert tilheling av sår som har vært kroniske i årevis. Selv kroniske sår med bakterier som er vanskelig å bekjempe, såkalte multiresistente bakterier, helet i løpet av få uker med honning.

Medihoneys virkningsmekanisme er todelt. Først og fremst har honningen en antiseptisk effekt. Når bier produserer honning, tilsetter de et enzym som fører til en kontinuerlig danning av hydrogenperoksid. Det er dette stoffet som har en sterk antiseptisk virkning. Fordelen med medihoney over kunstig produsert hydrogenperoksid er at små mengder er mer effektivt enn store, fordi sistnevnte kan skade hudcellene.

Videre består medihoney av to typer honning. Den første er altså en hydrogenperoksid-produserende type, og den andre er en type med spesielt sterk antibakteriell effekt. Denne siste typen honning produseres fra et spesielt treslag som finnes i New Zealand og Australia.

To dusin sykehus i Tyskland har brukt honning jevnlig, men til tross for gode resultater har det blitt utført overraskende få studier på effektiviteten av produktet. Det er nå i ferd med å endre seg, og de neste månedene vil sammenligningsstudier utføres mellom medihoney og antibiotika.

Kilde: University of Bonn, 27. juli 2006