I likhet med andre menneskelige egenskaper blir kroppsfasong og -vekt i stor grad bestemt av medfødte arvelige faktorer.

Årsaken til at noen veier mer enn andre er vanligvis ikke uttrykk for dårlig selvkontroll men hvilken kroppsstørrelse som ligger nedfelt i arvestoffet hos den enkelte.

I løpet av de siste tjue årene har det skjedd en markant økning i antall overvektige. Nå veier halvparten av den voksne befolkning i Norge for mye og hver tiende nordmann lever med helsefarlig fedme. Fedme har økt i alle samfunnslag, i alle aldersgrupper og i alle deler av landet.

Menneskets medfødte arvelige egenskaper har ikke endret seg i løpet av så kort tid. Vektøkningen skyldes derfor at vi enten spiser flere kalorier eller at vi forbrenner færre. Den sistnevnte årsaken er den viktigste. De leste av oss har et vesentlig lavere aktivitetsnivå enn det som var vanlig på 1980-tallet.

Nesten alle overvektige ønsker å veie mindre. Dessverre viser forskning at de fleste som prøver å slanke seg ikke går ned mer enn 5 til 10 prosent av kroppsvekten i løpet av et halvt til et års tid. Deretter øker ofte vekten. De fleste veier etter hvert det samme eller mer enn før slankekuren.

En viktig grunn til dette er at når fettinnholdet i cellene synker, oppfatter et nervesenter i hjernen, hypothalamus, dette som en trussel mot kroppen og iverksetter mottiltak i form av økt matlyst, nedsatt forbrenning og en mer effektiv bruk av musklene. De motsatte endringene skjer liten grad når vi legger på oss. Kroppen godtar raskt de ekstra kiloene og motsetter seg iherdig forsøk på å kvitt dem. Et viktig tiltak mot overvekt er derfor å oppmuntre til fysisk aktivitet gjennom hele livet og særlig i barne- og ungdomsårene. Ved å etablere sunne vaner tidlig, blir de lettere å opprettholde videre i livet, og man unngår streve med overflødige kilo som ofte er svært vanskelige å bli kvitt.