Tidligere var jodmangel en hyppig årsak til struma. I dag dominerer andre tilstander.

Struma er betegnelsen på en forstørret skjoldbruskkjertel. Skjoldbruskkjertelen er en liten sommerfuglformet kjertel som sitter foran på halsen, like under der adamseplet skal være. Den er normalt så tynn og myk at den ikke kan kjennes under huden.

Kjertelen produserer hormoner som regulerer det meste som har med stoffskiftet å gjøre – for eksempel hvor raskt du forbrenner kalorier. Dette gjør den via hormonene tyroksin (T4) og trijodtyronin (T3). Selve skjoldbruskkjertelen reguleres av hormonet TSH som utskilles fra en kjertel i hjernen, hypofysen.

Årsaker

Det er flere årsaker til struma:

Jodmangel
Tidligere var jodmangel en vanlig årsak, spesielt på østlandet der det ble spist mindre fisk enn i andre deler av landet. Fisk er nemlig en rik kilde til jod. I dag får vi jod gjennom salt og flere andre matvarer, og struma på grunn av jodmangel er derfor uvanlig i Norge.

Struma kan oppstå når skjoldbruskkjertelen produserer for mye eller for lite hormoner.

Hashimotos sykdom
Hashimotos sykdom er en sykdom hvor kjertelen brytes ned og ikke kan produsere nok hormoner.

En slik mangel på skjoldbruskkjertelhormoner kalles hypothyreose. Hjernen prøver å rette opp dette ved å produsere mer TSH som stimulerer kjertelen til å vokse.

Graves sykdom
Graves sykdom medfører en overaktiv skjoldbruskkjertel som produserer for mye hormoner – en slik overproduksjon medfører for mye hormoner i blodet og kalles hyperthyreose.

Virus
Skjoldbruskkjertelen kan bli angrepet av virus. Dette vil være ledsaget av smerter og feber. En slik struma vil gå tilbake av seg selv når kroppen har bekjempet virusinfeksjonen.

Legemidler
Noen legemidler – for eksempel litium – kan gi struma.

Svulster
Godartede og ondartede svulster i skjoldbruskkjertelen gir som oftest lokaliserte hevelser i skjoldbruskkjertelen.

Knutestruma
I mange tilfeller er årsaken til struma ukjent. Disse forstørrelsene av kjertelen vil kunne kjennes som flere knuter i kjertelen, og kalles derfor passende for knutestruma. I slike tilfeller pleier man å ha normal produksjon av hormoner fra kjertelen.

Struma er vanligvis ikke ubehagelig, men hvis kjertelen blir veldig stor kan den virke forstyrrende for svelging.

Man kan utvikle struma i alle aldre, selv om det er mest vanlig i puberteten og under graviditet. Kvinner rammes fire-fem ganger oftere enn menn.

Behandling av struma

Alle struma skal undersøkes av lege. Det er viktig å få klarhet i årsaken, slik at riktig behandling kan gis. Blodprøver, ultralyd og celleprøver av skjoldbruskkjertelen kan være aktuelle prøver.

Behandling av struma retter seg mot den bakenforliggende årsaken til den forstørrede kjertelen. Stoffskifteforstyrrelser kan behandles med medisiner. Dette gjelder både for under- og overproduksjon av skjoldbruskkjertelhormon.

Hvis årsaken en ukjent og produksjonen av hormoner er normal, vil man normalt se an situasjonen. Det er imidlertid viktig å kontrollere både stoffskiftehormonene og størrelsen på kjertelen i faste intervaller på ett til to år.

Struma som gir svelgeproblemer eller er kosmetisk skjemmende kan opereres.