Følger overvekten barna inn i voksenlivet kan det føre til alvorlige sykdommer.

Andelen overvektige barn og unge i Norge øker og ligger på 10- 20 prosent.

Undersøkelser viser at overvektige barn har større sannsynlighet for å ha vektproblemer som voksne og kan dermed utvikle alvorlige sykdommer.

Barn med overvektige foreldre har høyere risiko for selv å utvikle overvekt.

Kosthold

I løpet av en skoleuke er det mange barn som dropper matpakken og heller kjøper mat og drikke i storefri og på vei hjem fra skolen.

De kjøper ofte mat med et høyt karbohydrat- og energiinnhold som gir en rask metthetsfølelse, for eksempel godteri, chips, brus, loff, boller og pizza. Etter inntak av slike matvarer øker sukkernivået i blodet og kroppen må frigjøre et hormon som kalles insulin for å senke og stabilisere blodsukkeret.

På lang sikt kan dette utgjøre en risiko for å utvikle diabetes type 2. Overskuddsenergien i maten vil bli lagret som fett i kroppens celler, akkurat som hos voksne.

Fysisk aktivitet

Tv og data har blitt en viktig del av livet til svært mange barn i Norge.

En slik stillesittende fritid kombinert med skolehverdagen, som også bærer breg av et lavt aktivitetsnivå, kan fort føre til en inaktiv livsstil. Energiforbruket blir mye mindre enn om barna hadde lekt mer utendørs og deltatt i idrett.

Konsekvenser

Overvektige barn har økt risiko for å bli overvektige som voksne og dermed utvikle alvorlige sykdommer.

I tillegg kan det være psykisk belastende å være overvektig fordi barnet vil kunne føle seg annerledes, både med tanke på utseende og fysiske prestasjoner i gymtimer og i idrettsaktiviteter.

Mange barn med vektproblemer blir mobbet. Konsekvenser av mobbingen kan bli dårlig selvtillit og mistrivsel.

Slanking av barn

Slanking av barn bør skje i samråd med en lege som vil kunne vurdere om barnet er overvektig, og om det trenger behandling.

Det er viktig å ikke utsette barn for harde slankekurer da det kan medføre problemer med vekst og utvikling og gi både fysiske og psykiske skader.

En god metode for å redusere kroppsvekten består i å redusere energiinntaket og samtidig øke energiforbruket. Det kan gjøres ved å innføre et sunt kosthold fordelt på 4-5 måltider om dagen.

Barnets energiinntak må tilpasses energibehovet og aktivitetsnivået. En lege eller ernæringsfysiolog kan bidra med å utforme en kostplan.

I tillegg til kostholdsendringene er det avgjørende at barnet motiveres til jevnlig fysisk aktivitet. Det lønner seg å finne aktiviteter barnet liker.

Vekten bør reduseres langsomt og over tid. Tvang og radikal omlegging av livsstilen er svært usunt for barn i utvikling og kan føre til at barnet spiser i smug eller motarbeider tiltakene.

Et energiinntak langt under det som er nødvendig kan føre til slapphet, nedsatt konsentrasjon og dårlig utholdenhet. Det vil påvirke læring og skoleprestasjoner.

Hva kan foreldre gjøre?

• Barn blir påvirket av kostholdet de får hjemme og tar etter foreldrenes matvaner. Derfor bør barna tilbys et sunt og variert kosthold. Slik kan de lære å like sunn mat og ta med seg gode vaner videre i livet.

• Det er lurt å sette grenser for hvor mye tid barn får lov til å bruke på tv og data. Man bør finne alternative aktiviteter som innebærer fysisk bevegelse. Dersom barn opplever glede ved å være aktive er sannsynligheten stor for at de vil prioritere dette også som voksne.

• Spising foran tv og data bør begrenses. Det er lett å spise uten å tenke seg om når man er opptatt med for eksempel dataspill.

• Regelen med lørdagsgodt kan være nyttig. Da vet barna at de får lov til å unne seg godteri èn dag i uken, og med en slik avtale blir det enklere å unngå godtespising de andre dagene.

• Overvektige barn trenger oppmuntring og en følelse av at noen viser forståelse for vektproblemene. Det er viktig at de kjenner seg akseptert uansett vekt.