Det er ulike årsaker til at stadig flere mennesker blir overvektige.

Overvekt kan skyldes medfødte arvelige egenskaper, usunn livsstil, medikamenter, hormonlidelser, spiseforstyrrelser og en rekke andre sykdommer.

En forutsetning for å bli overvektig er at energiinntaket er høyere enn energiforbruket.

Overskuddet av energi lagres som fett i kroppen. Kroppens hormoner påvirker og regulerer denne prosessen.

Arv

Arv bidrar i betydelig grad ved utvikling av overvekt. Studier har vist at noen mennesker har en arvelig genvariant som fører til at appetittregulerende hormoner er i ubalanse.

Leptin er et slikt hormon. Det dannes i kroppens fettvev og er med på å regulere opplevelsen av sult og metthet samt forbrenning. Mennesker med en slik genvariant opplever at metthetsfølelsen kommer sent eller uteblir fullstendig.

For at en denne arvelige egenskapen skal kunne føre til overvekt må personens tilførsel av kalorier være for høyt. Dersom du er arvelig belastet for overvekt kan du altså unngå å legge på deg ved å holde energiinntaket på et nivå tilpasset ditt forbruk.

Forbrenning

Vi er utstyrt med ulik evne til å ta opp næring, gjøre den om til energi og bruke denne. Noen kan spise mye uten å legge på seg. Andre opplever at litt ekstra mat raskt fører til vektoppgang.

Flere faktorer påvirker opptaket og forbruket av næringstoffer. Mange av disse faktorene, for eksempel hormoner i kroppen, er vanskelige å påvirke uten å bruke medikamenter. Man kan likevel stimulere forbrenningen. Trening, økt muskelmasse i kroppen og et jevnt næringsinntak har vist seg å øke forbruket av energi.

Kosthold

Samfunnet har forandret seg drastisk når det gjelder tilgang på mat. I butikkene er det rik tilgang på energi- og sukkerholdige mat- og drikkevarer. I de fleste land er de usunne varene billigere enn de sunne alternativene.

Undersøkelser gjort i Norge har likevel vist at vi ikke får i oss mer energi i dag enn vi gjorde for noen tiår siden. Det gjennomsnittlige energiinntaket har altså holdt seg relativt konstant. Fettinnholdet i kosten har i tillegg gått noe ned.

Det er derfor nærliggende å anta at den økte andelen overvektige kommer av et lavere energiforbruk, altså av mindre fysisk aktivitet, sammenlignet med tidligere.

Fysisk aktivitet

Menneskekroppen er laget for bevegelse. Tidligere var man avhengig av kroppens krefter for å høste inn mat, for å forflytte seg og for å overleve. I dag har maskiner og redskaper erstattet menneskets krefter innenfor de aller fleste sektorer.

Vi tilbringer mer tid foran pc- og tv-skjermer og vi benytter bil eller andre framkomstmidler. I tillegg finnes det rulletrapper og heiser i svært mange bygninger som krever liten fysisk innsats. Inaktivitet er kanskje den aller viktigste årsaken til at overvektsproblemene øker i omfang.

Trening og fysisk aktivitet bør være en del av en sunn livsstil. Det kan forebygge overvekt og om nødvendig bidra til å redusere kroppsvekten. En behøver ikke å drive med sport på høyt nivå for å ha nytte av trening. Undersøkelser har vist at en daglig gåtur på cirka 30 minutter gir en stor helsemessig gevinst.

Medikamenter

Vektøkning er en bivirkning av enkelte medisiner. I mange tilfeller er mekanismene bak en slik vektøkning uklare. Andre ganger fører medikamentene til overvekt på grunn av økt appetitt, endringer i kroppens hormonnivå og endringer i sinnsstemning. Noen medisiner kan også gi ansamling av væske i kroppen.

Følgende medikamenter kan ha vektøkning som bivirkning:
• Medisiner mot depresjon
• Medisiner mot andre alvorlige psykiske lidelser
• Medisiner mot epilepsi
• P-piller og andre hormonpreparater
• Kortison
• Beta-blokkere (en type hjertemedisin)