Alt du trenger å vite om merking av matvarer.

Merking av matvarer skal være lett synlig og ikke skjules av prislapper eller lignende. Den skal inneholde disse elementene:

1. Liste over ingredienser
2. Holdbarhetsdato
3. Kontaktinformasjon

Vi tar også for oss:

4. Språk
5. Matvarens navn
6. Tilsetningsstoffer

Har du spørsmål til merking av produktet, skal du først henvende deg til butikken hvor varen er kjøpt. Du kan også ta direkte kontakt med produsenten.

Merkingen skal ikke være villedende. Påstander om at matvarer forebygger eller behandler sykdom er ulovlig.

Mistenker du at merkingen er feil eller villedende, kontakt Mattilsynet på telefon 06040.

1. Liste over ingredienser

Består en matvare av flere ingredienser, må disse bli angitt på pakningen. En liste over ingrediensene gjør det lettere for brukerne å sammenligne pris og kvalitet.

Rekkefølge
Ingrediensene skal angis i fallende rekkefølge etter den vekten de hadde ved produksjonen. Det betyr at varen inneholder mest av det som står først på listen og minst av det som står sist.

Mengde
Det skal også informeres om hvor stor andel en ”karaktergivende” ingrediens har. For eksempel skal det oppgis hvor mange prosent reker det er i en rekesalat.

Krydder kan oppgis som ”krydder” i ingredienslisten dersom ingen spesiell type krydder overstiger to prosent av produktets vekt.

Navngiving av ingredienser
Råvarer som blir brukt i produksjonen skal oppgis med kjent navn i ingredienslisten. For noen ingredienser er det likevel gruppebetegnelsen som blir brukt. For eksempel kan det stå ”vegetabilsk olje” i stedet for ”solsikkeolje”.

Noen matvarer inneholder ingredienser som selv består av flere komponenter, for eksempel margarin, majones eller lignende. Disse er såkalte ”sammensatte ingredienser”. De som er godkjent i egne forskrifter eller er alminnelig kjent, kan oppgis med eget navn i ingredienslisten dersom de ikke utgjør over to prosent av produktets vekt. Ellers skal også ingrediensene i sammensatte ingredienser oppgis.

Allergene ingredienser
Ingredienslisten er spesielt viktig for allergikere eller overfølsomme personer. Personer i disse gruppene må alltid lese ingredienslisten nøye, også på varer en handler ofte. Innholdet i et produkt kan plutselig endre seg. Alle såkalte ”allergene ingredienser” skal indikeres tydelig.

Ingredienser som skal framheves i merkingen, er:

  • glutenholdig korn
  • skalldyr
  • egg
  • fisk
  • melk/laktose
  • nøtter
  • soya
  • selleri
  • sennep
  • sesamfrø
  • svoveldioksid og sulfitt i konsentrasjoner på 10 mg/kg eller mer eller 10 mg/l, uttrykt som SO2

Noen produkter kan bli fritatt dersom ingrediensene er behandlet på en måte som gjør at de mister evnen til å utløse allergi, som for eksempel ved destillering. Produsenten må i så fall søke om unntak fra merkereglene.

Vær klar over at det kan forekomme forurensing med allergene ingredienser under produksjon av mat. Allergener kan sitte igjen i produksjonsutstyr som brukes til flere varer. Dersom bedriften finner spor av allergener i flere analyser, til tross for at de ikke er tilsatt, kan de merke varen med ”kan inneholde spor av”.

Husk også at det alltid vil være en viss risiko for sammenblanding av varer når en kjøper mat som er i løsvekt eller uten emballasje.

2. Holdbarhetsdato

De aller fleste matvarer skal ha ”Best før” eller ”Siste forbruksdag” i merkingen. Den skal også oppgi hvordan produktet skal oppbevares hvis det er nødvendig for holdbarheten.

”Siste forbruksdag” brukes på lett bedervelige matvarer. ”Best før” er for mat som ikke blir så lett fordervet.

Det betyr at du ikke kan spise mat merket med "Siste forbruksdag" etter fastsatt dato. Mat merket med "Best før" kan derimot både selges og spises etter fastsatt dato, uten risiko for helseskader.

Siste forbruksdag
Matvarer som blir lett bedervet skal være merket med ”siste forbruksdag”, samt angi oppbevaringsmåte. Datoen er som regel bestemt ut i fra mikrobiologiske hensyn, det vil si: spiser du varen etter fastsatt dato, kan mikroorganismer i maten gjøre deg syk.

Følger du ikke oppbevaringsanvisningen, kan det påvirke produktets holdbarhet. Du kan også tilføre mikroorganismer ved håndtering av maten. Åpner du emballasjen til en biff og deler den opp i mindre biter, vil holdbarhetstiden bli kortere.

Fordervelsesprosessen kan imidlertid utsettes ved å varmebehandle produktet. Steker du for eksempel kjøttkaker av en kjøttdeig som går ut på dato samme dag, vil kjøttkakene være holdbare i noen dager til hvis de oppbevares kjølig.

Best før
"Best før" eller "Best før utgangen av" blir brukt på matvarer som ikke blir så lett bedervet.

Holdbarhetsmerkingen viser hvor lenge varen holder seg uten å tape kvalitet eller andre egenskaper, som smak eller vitamininnhold. Er det nødvendig å oppbevare produktet på en spesiell måte for å beholde kvaliteten, skal det også følge med opplysninger om dette, som for eksempel ”oppbevares mørkt”. Lys kan påvirke for eksempel smak og vitamininnhold i enkelte produkter.

Varer merket med "Best før" kan fortsatt selges etter at datoen er gått ut, dersom varen fremdeles har akseptabel kvalitet. <4>3. Kontaktinformasjon Alle matvarer skal merkes med navn og adresse (eller norsk telefonnummer) til enten den som:

  • fremstiller varen
  • pakker varen
  • markedsfører varen

I visse tilfeller skal produktet også merkes med opprinnelsesland.

4. Språk

Merkingen skal være på norsk. Andre språk kan blir akseptert, men bare om stavingen ligner den norske.

Merking på dansk eller svensk er godkjent dersom ordene er like. Et ord som ”jäst” (gjær) må derimot bli oversatt til norsk.

5. Matvarens navn

Navnet på produktet skal spille på de faktiske ingrediensene og kan normalt ikke bli erstattet med et varemerke eller fantasinavn. Noen fantasinavn er imidlertid så vanlige at de er akseptert, som for eksempel ”Japp”, ”Solo” og ”Ha på”.

På samme måte har enkelte utenlandske navn blitt så velkjente for norske forbrukere at de kan blir brukt som navn på matvarer. Det gjelder for eksempel ”lasagne”, ”hot dog”, ”popcorn” og ”baguette”.

Navnet skal ikke villede forbrukeren om innholdet. Heter en vare ”Blomkålsuppe”, må den også smake av og inneholde blomkål. Det finnes ingen regler for hvor mye blomkål varen skal inneholde, men det skal være oppgitt på pakken.

Enkelte navn er beskyttet gjennom egne forskrifter. Disse kan kun brukes på varer som oppfyller spesielle kriterier. Eksempler på varer med navnebeskyttelse er melk, sjokolade, juice, ost, syltetøy og kaffe.

6. Tilsetningsstoffer

Tilsetningsstoffer påvirker matvarens holdbarhet, konsistens, smak eller farge. Disse skal være oppgitt i ingredienslisten. Merkingen skal ha en klassebetegnelse som forteller hvorfor stoffet er brukt, som ”konserveringsmiddel” eller ”fargestoff”. Etter følger enten tilsetningsstoffets navn eller E-nummer.

Inneholder matvaren søtningsmiddel, skal den merkes med opplysningen ”inneholder søtstoff(er)”. Produkter som inneholder over ti prosent sukkeralkoholer (sorbitol, xylitol eller lignende) skal merkes med ”kan virke avførende ved stort inntak”. Matvarer som inneholder søtningsmiddelet aspartam skal merkes med ”inneholder en fenylalaninkilde”.

Aromastoffer merkes med eget navn, for eksempel etylvanillin, eller som aroma/aromastoff.

Kilde: Matportalen