Røykere trenger mer medisin enn ikke-røykere. Ved røykeslutt bør man derfor passe seg for overdosering.

Ved bruk av enkelte medisiner kan tobakksrøyking føre til at de brytes ned raskere i kroppen. Det er fordi enzymenes nedbrytning i kroppen forsterkes.

Medisinen får dermed kortere tid til å ”virke” i kroppen fordi den nedbrytes raskere enn hos ikke-røykere, noe som krever høyere dosering.
v Det er blant annet medisinene klozapin, olanzapin og teofyllin røykere trenger mer av enn ikke-røykere.

Klozapin er et antipsykotisk legemiddel som brukes til behandling av kronisk, behandlingsresistent schizofreni. Olanzapin brukes mot manier og psykoser.

Teofyllin brukes i behandlingen av astma, kronisk bronkitt og ved kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS).

Mye røyking blant schizofrene

Selv om det i befolkningen generelt er blitt langt færre som røyker de siste tiårene, er det ennå ca. en firedel som røyker daglig. I enkelte pasientgrupper er andelen vesentlig større, og ved tilstander som kronisk obstruktiv lungesykdom og schizofreni er andelen røykere spesielt høy.

Blant pasienter med schizofreni røyker for eksempel mer enn 80 prosent, noe som setter krav til medisineringen.

Tobakksrøyk inneholder nær 5000 ulike stoffer, og det er i røyken - ikke i selve nikotinet - stoffet som setter fart i nedbrytingen av medisinen ligger, såkalte polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH).

Går man over fra å røyke til andre nikotinholdige produkt, eller til å snuse, vil det derfor være behov for tett oppfølging, og ofte lavere, medisindoser.

Forsiktighet ved røykeslutt

At så mange pasienter med schizofreni røyker, betyr at standard anbefalt dosering av klozapin og olanzapin primært er tilpasset røykernes behov.

Dermed kan ikke-røykerne være utsatt for en høyere bivirkningsrisiko ved bruk av vanlige standarddoser. Hos ikke-røykere er det derfor ekstra viktig å være oppmerksom på bivirkninger og måle hvor mye medisin de har i blodet etter oppstart av behandling med klozapin eller olanzapin.

Dette gjelder også ved midlertidige stopp eller kraftige kutt i røykingen, noe som kan skje når man legges inn på institusjon og må forholde seg til en hverdag med nye rammer.

Teofyllin er fortsatt aktuelt i behandlingen av kronisk obstruktiv lungesykdom, der pasientene ofte er storrøykere. Det er vist at røyking gir omtrent en dobling i omsetningshastigheten, og ved røykeslutt kan man få en plutselig dobling av medisinmengde i blodet.

Det er uansett store variasjoner fra person til person når det gjelder hvordan medisinen tas opp i blodet, så en tett oppfølging av lege vil gi best tilpasset, og dermed mest effektiv medisindose.

Ny dosering

Omtrent ti dager etter røykeslutt vil den hemmende effekten tobakksrøyken har på de nevnte medisinene gå over, og det er da man bør være obs på bivirkninger og overdosering.

Frykt for bivirkninger og eventuell overdosering må ikke bli en grunn til at pasienter ikke slutter å røyke. Ved god oppfølging kan legen justere dosene, og på sikt vil man klare seg med mindre medisin.

Det kan være krevende å motivere seg for å bli røykfri. Mange må forsøke 5-7 ganger før de lykkes. Det finnes medisiner som nedsetter lysten på røyk. Ved hjelp av disse blir opptil halvparten røykfrie etter en 12 ukers kur. Ønsker man å slutte å røyke, bør man derfor snakke med legen sin.

Det finnes også gode nettbaserte hjelpemidler som for eksempel www.slutta.no. Ønsker man å snakke med noen, er Røyketelefonen et bra tilbud. Telefonnummeret er 800 400 85. Tjenesten er åpen mandag-fredag kl 9-18. Tjenesten besvarer også henvendelser pr. e-post.

Kilder:
Molden og Spigset: Tobakksrøyking og interaksjoner med legemidler, Tidsskrift for Den norske legeforening 2009; 129:632-3