Daglig røyking er en av de største truslene mor folkehelsen, og myndighetene bruker store ressurser på informasjon og kampanjer for å få folk til å slutte å røyke. Til tross for dette hindrer legemiddelforskriften at Folketrygden kan dekke utgifter til medisinsk behandling av nikotinavhengighet.

Hvert år gjør 200 000 nordmenn forgjeves forsøk på å slutte. De aller fleste har forsøkt mange ganger. Under 15 prosent benytter legemidler, nikotinerstaning(plaster og tyggis) og nikotinfrie (Champix og Zyban), som kan øke sjansen for et positivt utfall.

Kreft, hjertelidelser og KOLS er de vanligste helsemessige følger av daglig tobakksrøyking. Folkehelseinstituttet anslår at KOLS koster Norge om lag 4,5 milliard kroner per år. Forskningsleder Karl Erik Lund ved Statens institutt for rusmiddelforskning har beregnet at hvis det ble gitt refusjon til det mest effektive legemiddelet mot nikotinavhengighet, vil det koste knappe 60 millioner kroner å behandle 1/3 av norske pasienter med KOLS. Hvis refusjon fører til færre sykehusinnleggelser hos de med mild KOLS, vil dette resultere i fem prosent reduksjon i behandlingsutgiftene til denne pasientgruppen i en tiårsperiode. Dermed ville samfunnet med en innsats på 60 millioner kroner spart minimum 600 millioner kroner hos pasienter med mild KOLS.

Når KOLS utvikler seg fra mild til moderat og alvorlig begynner utgiftene til behandling og sykehusinnleggelser å stige bratt, potensialet for innsparing er altså betydelig mye større. En ting er pengene som er spart. Det viktigste er at mange mennesker ville fått bedre livskvalitet og redusert risiko for å dø av KOLS.

– Fordi personer med kort utdanning og lav inntekt lenge har vært overrepresentert blant røykerne, er sigarettene den viktigske enkeltårsak til dagens sosiale ulikhet i helsestatus. En viktig barriere er at kostnaden ved bruk av røykesluttmedisin er høy for mange av de gjenværende røykerne i denne samfunnsgruppen. Refusjon til medisinsk behandling av røykeavhengighet vil derfor være et viktig tiltak for å redusere helsemessige forskjeller mellom ulike sosiale lag i befolkningen, mener Karl Erik Lund.

Kilde
Dagensmedisin.no
Tidsskrift for den Norske legeforening