Studier viser at det er en klar sammenheng mellom faren for å få lungekreft og utdanningsnivå.

Lungekreft i Norge

Lungekreft er en alvorlig og oftest dødelig sykdom. I Norden, som i resten av verden, er lungekreft den vanligste kreftformen. I Norge er det den nest hyppigste kreftformen hos menn og den tredje hyppigste hos kvinner, men antall tilfeller hos kvinner har økt de siste ti årene. Lungekreft er den kreftformen som krever flest liv.

Røyking er hovedårsaken til lungekreft, og rundt 90% av sykdomstilfellene skyldes røyking.

Utdanningsnivå

Blant de uten høyere utdanning, er det langt flere røykere. Andelen røykere er nesten tre ganger så høy som andelen blant de med høyere utdanning. I Norge røyker 11,7 prosent av universitetsutdannete personer, mens tallet for de med bare grunnskole er 32,7 prosent.

Faren for å få lungekreft er 3,6 ganger høyere blant menn og 2,4 ganger høyere blant kvinner i lavere sosiale sjikt, enn blant andre. Sammenhengen mellom utdanning og fare for lungekreft er størst i Nord-Europa og Tyskland. I Italia, Spania og Hellas er realiteten en annen. I disse landene er lungekreft mest utbredt blant kvinner i høyere sosiale sjikt.

Studien

Tallene er hentet fra en studie gjennomført i ni europeiske land, deriblant Norge. Mer enn 390.000 kvinner og menn ble intervjuet over en periode på rundt 8,4 år om kosthold, røykevaner og utdanningsnivå. I løpet av denne perioden fikk 939 av mennene og 692 av kvinnene diagnosen lungekreft.

Professor Inger Torhild Gram ved Universitetet i Tromsø er en av tre norske forskere som har deltatt i arbeidet med studien.

– Hovedbudskapet er at det er røykeslutt som skal til. Så gjelder det å drive kampanjer mer målrettet mot den mest utsatte gruppa, sier hun til forskning.no.

Andre faktorer

I tillegg til å se på sammenhengen mellom røykevaner og lungekreft, har de europeiske forskerne også tatt for seg kosthold generelt. Og her er bildet et annet. Forskerne konkluderer med at forskjeller i kosthold ikke har noen innvirkning på de sosiale forskjellene med hensyn til lungekreft.

– Så er det faktorer vi ikke vet så mye om, det er for eksempel ikke spurt om passiv røyking eller yrke, sier Gram.

Hun viser til den kjente sammenhengen mellom passiv røyking og lungekreft. Personer i sosiale klasser der det statistisk sett røykes mer vil være mer utsatt for passiv røyking enn andre.

Kjertelvevskreft økende blant kvinner

Studien viser også at kjertelvevskreft er på fremmarsj blant kvinner. Forklaringen på veksten tror man henger sammen med røyking av såkalte lightsigaretter.

Grunnen til at man regner med det er en sammenheng mellom lightsigarettene og kjertelvevskreften er at disse har lavere nikotininnhold, og at man dermed må inhalere dypere for å få nikotinen opp på samme nivå som med andre sigaretter. Dermed kommer det kreftfremkallende stoffet helt inn i de innerste delene av lungene.

– Når det gjelder akkurat denne krefttypen kunne all forskjell mellom utdanningsgruppene forklares med røyking. Forskjellen skyldtes at de med lav utdanning røyker mer, sier professoren.

Nikotinavhengighet er et alvorlig helseproblem

Studier viser at andelen av nikotinavhengige røykere øker, slik at vi får en mer belastet gruppe røykere.

En norsk studie som ble publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening tidligere i år, fulgte 2890 personer fra tidlige tenår til midten av tjueårene.

74 prosent av de sterkt nikotinavhengige ved 22 år var fortsatt dagligrøykere ved 28 års alder. Nikotinavhengighet var knyttet til svake sosiale ressurser, redusert mental helse, større alkoholproblemer og mer bruk av illegale narkotiske stoffer. De nikotinavhengige hadde også lavere utdanning og en mer utsatt arbeidssituasjon.

Kilder:
Forskning.no
P4.no
Kreftregisteret.no