Passiv røyking er når vi puster i luft som er forurenset av tobakksrøyk.

Det tar omkring sju minutter å røyke en sigarett. I denne tiden suger røykeren på sigaretten i omkring 20 sekunder. Resten av tiden går røyken ut i rommet og forurenser luften rundt røykeren.

Hvilke helseskader kan oppstå ved passiv røyking?

Det er vanlig å skille mellom effekter som oppstår ved kortvarig påvirkning og effekter som kan oppstå ved langvarig påvirkning over flere år.

En del mennesker føler irritasjon i øyne og luftveier når de utsettes for passiv røyking. Noen føler bare lett irritasjon som gir seg når de kommer ut i frisk luft. Andre kan få betydelige pustebesvær. Noen reagerer på svært små mengder med tobakksrøyk og vil få ubehag når de kommer inn i et rom hvor det har vært røykt, selv om det er godt luftet.

En betydelig andel av astmatikere reagerer på tobakksrøyk. Disse kan få utløst astmaanfall når de utsettes for tobakksrøyk i omgivelsene.

Det er funnet en sammenheng mellom passiv røyking over lengre tid og utvikling av lungekreft hos ikke-røykere. I USA er derfor tobakksrøyk i omgivelsene klassifisert som kreftfremkallende på linje med asbest og benzen.

Blant voksne ikke-røykere som er utsatt for passiv røyking, øker risikoen for lungekreft med omkring 30 prosent, sammenliknet med de som ikke er utsatt for tobakksrøyk i omgivelsene.

Beregninger tyder på at det hvert år dør omkring 50 ikke-røykere i Norge av lungekreft som følge av passiv røyking.

Det har i mange år vært kjent at passiv røyking kan føre til utløsning av hjertekrampe også kalt Angina pectoris.

Flere undersøkelser har vist økt risiko for hjerteinfarkt blant ikke-røykere ved passiv røyking i flere år.

I USA er det mange som mener at passiv røyking er den tredje viktigste dødsårsaken som kan forebygges. Passiv røyking kommer etter aktiv røyking og alkohol, men foran for eksempel trafikkskader.