Aagot kom for å få sjekket blodprosenten fordi den i flere år hadde vært høy. Det var den fortsatt, men den hadde ikke steget ytterligere.

Blodprosenten er et mål på blodets innhold av røde blodceller. Deres oppgave er å transportere oksygen (surstoff) fra lungene til kroppens ulike organer.

Røykere har ofte høy blodprosent fordi røyk blokkerer hver enkelt blodcelles evne til å frakte oksygen og kroppen derfor kompenserer for dette ved å øke antall blodceller. Av lignende årsaker kan en kronisk sykdom i hjertet eller lungene også gjøre at blodprosenten stiger. Iblant kan man ikke påvise noen ytre omstendighet eller sykdom som kan forklare en høy blodprosent.

Er den alt for høy, blir blodet så tyktflytende at blodtilførselen i ulike organer avtar. For å unngå dette kan man tappe av blod. Når så kroppen etterfyller vann i blodårene for å erstatte det tapte væskemengden, blir blodet gradvis tynnere. Foreløpig var det ikke nødvendig å foreta blodtapninger hos Aagot.

Hun var storrøyker. Ettersom nikotin trekker sammen blodårene svekker det blodomløpet i kroppen ytterligere. I tillegg hadde hun høy kolesterol og høyt blodtrykk. Samlet gjorde dette at hun var i faresonen for å bli rammet av blant annet hjerteinfarkt. Vi hadde ved flere anledninger snakket om betydningen av å slutte å røyke både av hensyn til hjertet og den høye blodprosenten. Hun var enig i at det ville være bra men hadde likevel ikke lyst til å legge vekk tobakken for godt.

Pasient Den gir meg så mye glede at jeg rett og slett ikke er motivert selv om jeg vet at røyken kommer til å ta livet av meg en dag.

Jeg sa at hun sannsynligvis kunne legge flere år til livet sitt hvis hun stumpet røyken, og at hennes tre barn og ni barnebarn ville være glad for å beholde henne. Jeg kjente flere av dem og visste at påstanden var mer enn pene ord. Aagot ønsket å følge barnebarna sine så lenge som mulig og hadde trappet ned tobakksforbruket litt. Men foreløpig klarte hun ikke å samle krefter til å bli helt røykfri.

Hun var en hardt prøvet kvinne. Hennes mor døde av kreft da hun var et halvt år gammel. Faren giftet seg etter hvert på ny, men stemoren var ikke lite glad for ektemannens tre barn. Det var likevel hun som måtte ta seg av dem da Aagots far i en lengre periode misbrukte alkohol. Han måtte ved en rekke anledninger bli hentet av Aagots storebror på ulike kneiper omkring i byen. I oppveksten delte hun rom med sin søster. Hun var lett mentalt tilbakestående og hadde et vanskelig gemytt.

Etter hvert flyttet Aagot hjemmefra og giftet seg. Svigerfamilien syntes ikke Aagot var ”fin” nok. Hun strevde for å holde hjemmet pent og være tilstrekkelig kultivert og presentabel for svigermoren. Ektemannen var utro ved en rekke anledninger inntil han flyttet fra Aagot og giftet seg på ny. Hun tok skillsmissen tungt. Til tross for ektemannens utroskap savnet hun han. Å bli forlatt vekket minner fra barneårene og var for henne en bekreftelse om at hun ikke strakk til. I årene som fulgte slet hun tungt for å forsørge seg og barna. Likevel gjennomførte hun en lengre utdannelse.

For 15 år siden tok livet hennes en vending. Hun ble forelsket i en ny mann, og de giftet seg. Han var en trofast og rolig person som var stolt av sin kone. Endelig følte hun seg verdsatt. De fikk syv gode år sammen inntil han døde plutselig ved hennes side av hjerneblødning. Igjen var hun alene. For syv år siden fikk hun påvist kreft. Svulsten var stor, men vi fant ikke tegn til spredning.

Til tross for prøvelsene Aagot hadde gjennomgått var hun positiv til livet. Hun brukte det meste av tiden sin på barna og barnebarna. De var de viktigste kildene til glede i hennes liv.