Brystkreft rammer hvert år 2 500 norske kvinner. Dessverre har sykdommen gjennom de siste 40 årene økt i hyppighet. Økningen er størst i aldersgruppen under 40 år.

Man regner i dag med arvelige faktorer er hovedårsaken hos 5-10 prosent av kvinnene som får denne kreftformen. Ofte har også en mor eller søster fått kreft i et bryst eller en eggstokk i ung alder. Forklaringen er at disse to sykdommene har til dels samme arvelige årsak.

Brystkreft kan inndeles i to grupper. Den ene vokser dersom den utsettes for det kvinnelige hormonet østrogen. Den andre gruppen er ikke avhengig av dette hormonet. Man undersøker vanligvis hvilken av gruppene en svulst tilhører.

Legemiddelet tamoxifen (finnes i legemidlene Nolvadex og Tamoxifen) blokkerer effekten av østrogen. Hvis en svulst er følsom for dette hormonet, kan man benytte tamoxifen som en del av behandlingen.

En forskergruppe har nylig gjennomgått 14 undersøkelser som har vært utført om effekten av tamoxifen i kampen mot brystkreft. Man vurderte nytten av slik behandling hos 15 000 kvinner som har hatt brystkreft og 35 000 kvinner som hadde vesentlig økt risiko for å bli rammet av sykdommen.

Av 1 000 tidligere friske kvinner med økt for brystkreft som ikke ble behandlet med tamoxifen utviklet 30 kvinner denne kreftsykdommen i løpet av fem år. I behandlingsgruppen ble 19 kvinner rammet. Reduksjonen skyldes færre svulster av den typen som trenger østrogen for å vokse.

Blant kvinner som allerede har hatt brystkreft og som bruker tamoxifen for å unngå tilbakefall eller en ny svulst i det andre brystet er gevinsten enda litt større. Best ut kom kvinner som brukte raloxifen, et middel som er nært beslektet med tamoxifen.

Dessverre øker tamoxifen risikoen for å bli rammet av en blodpropp i bena og lungene eller kreft i livmoren. Økningen er beskjeden, men reduserer den samlete helsegevinsten av slik forebyggende behandling. Raloxifen har ikke disse bivirkningene, men middelet er mindre undersøkt enn tamoxifen. For tiden pågår en undersøkelse hvor man direkte sammenligner effekten og bivirkningene av disse to midlene.

Kilde: Lancet