En oversikt over kroppsdeler som vi ikke trenger...

Halebeinet

Tidligere var halebeinet begynnelsen på en hale. Nå er oppgaven mer beskjeden. I dag er den kun et ankerpunkt for musklene omkring endetarmsåpningen. At mennesket har mulighet til å utvikle en hale viser over 100 medisinske rapporter om barn som er blitt født med denne utveksten. Det kan skje hvis signalene som skal stoppe halebeinets utvikling hos fosteret ikke blir aktivert i tide.

Visdomstenner

Mykere mat sliter mindre på jekslene og fører til at vi har beholder dem lengre. Da blir det ikke plass til visdomstennene. Stadig flere må derfor få fjernet visdomstennene sine. Man regner også med at cirka 35 prosent av befolkningen ikke har visdomstenner i det hele tatt. Dette kan tyde på at menneskerasen over tid trolig vil kvitte seg med visdomstennene for godt.

Det vomeronasale organet

Mange pattedyr utsondrer kjemiske signaler kalt feromoner. Feromoner inneholder informasjon om blant annet kjønn og fruktbarhetsstatus, og kan påvirke oppførselen til andre dyr av samme art. Feromonene til andre medlemmer av dyrarten blir oppfattet av et spesialisert sansesystem, det vomeronasale organet (VNO) i den fremre delen nesen. Hos mennesker inneholder organet ingen celler som ligner på sansecellene hos pattedyr. Det finnes heller ingen nervefibre som forbinder organet til hjernen.

Gåsehud

Mennesker får gåsehud når de bitte små musklene rundt hårsekken trekker seg sammen. Dette fører til at hårene stritter. Hos fugler og pattedyr med fjær, pels eller pigger gir dette et isolerende varmelag. Det får også dyret til å se større ut, og er dermed også en forsvarsmekanisme som kan beskytte det mot rovdyr. Menneskehår er derimot så puslete at det ikke tjener noen av disse formålene.

Det kan imidlertid se ut til at gåsehud hår fått en ny og mindre rolle hos oss. I likhet med rødming, en annen varmeregulerende mekanisme, blir gåsehud utløst av følelsesmessige reaksjoner. Slik som flauhet kan forårsake rødme, kan gåsehud forekomme hvis man er redd, sint eller glad og være et signal til andre mennesker om hvordan man har det.

Darwins knute

Darwins knute, også kalt Darwins tuberkel, er en liten fortykkelse på kanten av det ytre øret (heliks) som forekommer hos en av ti mennesker. Man tror at den er en rest av et ledd som gjorde at våre forfedre kunne folde ned den øvre delen av øret og dekke til den ytre øregangen.