Alvorlige infeksjonssykdommer behandles ofte med antibiotika som skal ta livet av de sykdomsfremkallende bakteriene, Dessverre virker antibiotika også inn på bakteriefloraen i tarmene.

Det kan føre til knipsmerter og andre fordøyelsesplager. Etter en antibiotikakur blir bakterieloraen helt eller delvis gjenoppbygget. Resultater fra ulike studier tyder på at forandringene i tarmfloraen som en antibiotikabehandling kan føre til kan endre kroppens stoffskifte slik at det dannes mer fett i kroppen. I landbruket har man lenge vært oppmerksom på dette. Antibiotika, i forholdsvis små doser, fører til at dyrene legger på seg hurtigere enn ubehandlete dyr. De vokser fortere, og de blir fetere enn dyr som ikke får antibiotika. De siste 10 årene er det blitt gjennomført en rekke undersøkelser som viser at endret tarmbakteriefloa kan være en av årsakene til overvekt og fedme.

Nylig ble det offentliggjort en grundig undersøkelse over hvordan antibiotika kan påvirke stoffskiftet hos mus. Et forskerteam ga små doser antibiotika til mus, enten via mødrene kort tid før fødselen, mens de diet eller noen dager etter at dieperioden var over. Det viste seg at desto tidligere i livet som musene fikk antibiotika desto oftere ble de bli fete. Dersom forskerne overførte tarmbakteriene fra de antibiotikabehandlete dyrene til bakteriefri mus, ble disse musene også fete. Det bekrefter at det er endringen av bakteriefloraen som påvirker fettstoffskiftet.

Det pågår nå en rekke forskningsprosjekter som vil undersøke om antibiotikabehandling av mennesker, spesielt av småbarn, kan forklare hvorfor stadig flere sliter med overvekt og fedme Vi vet at for meget fet og søt mat og for lite fysisk aktivitet er av stor betydning, men bakteriefloraen i tarmen spille trolig også en rolle.

Kilder:
Profesor emeritus Kaare R. Norum
Cell 2014