En av syv norske kvinner i fruktbar alder har jernmangel. Like utbredt er slik mangel blant barn i alderen et til to år. Nesten en av tre ungdomskoleelever har for lite jern. De vanligste årsakene er rikelige menstruasjonsblødninger, utilstrekkelig kosthold, svangerskap og amming samt blødning fra magen, tarmen, nyrene eller urinblæren.

Blod er rødt fordi det inneholder fargestoffet hemoglobin. Dets oppgave er å frakte oksygen (surstoff) fra lungene til hver eneste celle i kroppen. Jern er en avgjørende ingrediens i produksjonen av hemoglobin. Hvis kroppens jerndepoter er slunkne, avtar gradvis hemoglobinivået i blodet. Den medisinske betegnelsen er anemi (blodfattighet). Nivået angies enten i gram pr desiliter eller i prosent (blodprosenten). En lett redusert blodprosent gir som regel lite plager. Faller den ytterligere, kan man bli trett og svimmel. Etter hvert blir man kortpustet ved beskjedne fysiske anstrengelser.

Noen mennesker har normal blodprosent til tross for slunkne jerndepoter. Nylig undersøkte sveitsiske forskere om man får økt fysisk og psykisk overskudd hvis depotene fylles opp. 122 kvinner som var plaget med tretthet og små jernlagre, men normal blodprosent, ble delt i to grupper. Den ene gruppen fikk jerntilskudd daglig i en måned. Deltakerne i den andre mottok et uvirksomt middel. Etter fire uker ble gruppene sammenlignet. Kvinnene som fikk jerntilskuddet følte seg gjennomsnittlig litt kvikkere sammenlignet med de som brukte det uvirksomme middelet. Forskjellen var imidlertid så liten at det er usikkert om den kan tillegges vekt.

Undersøkelsen tyder på at man sannsynligvis ikke får økt overskudd av å ta jerntilskudd hvis blodprosenten er normal. Dersom jernmangelen skyldes et ensidig og utilstrekkelig kosthold, lønner det seg likevel spise sunnere slik at man får korrigert eventuelle andre mangeltilstander.

Kilde: British Medical Journal 2003