De siste 40 årene har det vært en tredobling i antall personer med astma i Norge. Nå er mellom fem og ni prosent av befolkningen er rammet av sykdommen. Det er flere grunner til dette.

De viktigste er trolig røyking, dårligere inneklima, økt forurensning av miljøet samt hyppigere infeksjoner i småbarnsalderen.

Astma er kjennetegnet av en kronisk betennelse i luftveienes slimhinne. Betennelsen fører til at slimhinnen blir hoven og at den utskiller sekret. I tillegg trekker musklene som omgir luftrørene seg sammen hvilket ytterligere hindrer luften i å strømme gjennom disse rørene. Resultatet er tetthetsfølelse i brystet, pipelyder og nedsatt fysisk overskudd. Hovedprinsippene i behandlingen av astma er bruk av det betennelsesdempende middelet kortison og et medikament som gjør at luftrørsmusklene slapper av.

Det har vært utarbeidet internasjonale retningslinjer for hvordan sykdommen bør behandles. Felles for disse er målet om et liv uten astmasymptomer og uten bivirkninger av behandlingen. Dessverre har en rekke studier vist at en stor andel av personer med astma er langt fra å nå oppnå dette. Mange fagfolk har derfor spurt seg om de internasjonale retningslinjene er urealistiske og om man bør senke ambisjonsnivået. En internasjonal gruppe forskere gjennomførte nylig en stor undersøkelse med sikte på å finne svaret på dette.

Til sammen 3,421 personer med astma deltok i studien. De ble inndelt i to grupper og fulgt opp gjennom et år. I løpet denne perioden ble de behandlet i henhold til de amerikanske helsemyndighetenes (NHI) anbefalinger for personer med astma.

Deltakerne i den ene gruppen fikk kortison til inhalasjon (Flutide). Personene i den andre ble behandlet med et middel som inneholdt både kortison og et muskelavslappende middel (Seretide).

Da man gjorde opp status etter et år viste det seg at 41 prosent som brukte kombinasjonsmiddelet (Seretide) var helt kvitt sine plager. Blant dem som kun brukte kortison var 28 prosent fullstendig symptomfrie. De hadde ingen daglige symptomer, ingen oppvåkninger på grunn av astma, ingen akutte forverrelser, ikke behov for anfallsmedisin, ingen legevaktsbesøk, ingen bivirkninger av medisinen og lungefunksjonen skulle være normal. Alle kriteriene skulle være oppfylt samtidig i syv av åtte uker.

God astmakontroll ble oppnådd hos 71 prosent av deltakerne som fikk kombinasjonsbehandling. 59 prosent av deltakere som kun fikk kortison hadde tilsvarende symptomer.

Undersøkelsen viser at de aller fleste personer med astma kan få et liv helt uten symptomer på sykdommen eller med meget beskjedne plager forutsatt at de får og gjennomfører korrekt behandling. Legemiddel som inneholder både kortison og et langtidsvirkende muskelavslappende medikament ser ut til å gi best resultat hos de fleste. Undersøkelser tyder også på at mange personer med astma også kan ha nytte av å få justert dosen av medisinene.

Kilde: American Journal of Respiratory and Critical Care Medicine 2004