I likhet med all annen menneskelig virksomhet er forskning av varierende kvalitet. Det er en av grunnene til at enkelte medisinske ”sannheter” har kort levetid.

Færre enn en av ti forskningsrapporter tilfredsstiller strenge krav til kvalitet. Hvis man velger ut de grundigste rapportene og legger sammen resultatene av disse, øker sannsynligheten for at man kan feste lit til konklusjonen. Ønsker å man å følge med i medisinsk forskning er det viktigst å lese disse rapportene.

I en slik rapport som nylig ble offentliggjorte gjennomgikk man grundig effekten av ulike behandlingsformer ved spedbarnskolikk (tre måneders kolikk). Man gransket nytten av følgende tiltak:

- endringer i morens kosthold
- midler løser opp gassbobler i barnets tarm
- å gi ungen en urtete eller sukkervann
- melkeerstatning tilsatt fiber eller enzymer som fordøyer melkesukker
- en maskin som rugger barnet og avgir en brummende lyd
- å bære barnet mer eller å bære det mindre

Det viste seg at en av seks barn som diet får mindre smerter hvis moren kutter ut melk, egg, hvete og nøtter. En av to barn som får vanlig melkeerstatning på flaske blir mindre plaget hvis man skifter til soyamelk. En urtete som blant annet innholder kamomille, lakris og fenikkel har effekt hos en av tre barn. Sukkervann hjelper også, men det er ikke angitt hvor stor andel av barnet som ble bedre av dette tiltaket.

Noen behandlingforslag viste seg å være unyttige. I denne gruppen finner vi blant annet legemidler med simetikon. De virker ved å løse opp gass i tarmen. Melkeerstatning med fiber eller enzymer og bruk av ruggemaskinen med brummelyd var heller ikke til hjelp.

Litt overraskende viste det seg at barnet ikke ble mindre plaget av kolikk hvis det ble båret mye i bæresele av foreldrene. Derimot ble hvert annet barn roligere dersom foreldrene ble rådet til å la barnet være mer ”i fred”.

Kilde: Pediatrics