Astma er kjennetegnet av en kronisk betennelse i luftveienes slimhinne. Betennelsen fører til at slimhinnen blir hoven og at den utskiller sekret.

I tillegg trekker musklene som omgir luftrørene seg sammen hvilket ytterligere hindrer luften i å strømme gjennom disse rørene. Resultatet er tetthetsfølelse i brystet, pipelyder, nedsatt fysisk overskudd og i verste fall akutte pusteproblemer med alvorlig åndenød.

De fleste personer med sykdommen kan med korrekt behandling leve et aktivt liv uten vesentlige begrensninger. Forutsetningen er at man demper betennelsen i luftveiene. Det holder sykdommen ”i sjakk” og forebygger pusteproblemer. For å oppnå dette benytter man først og fremst det betennelsesdempende middelet kortison og et medikament som gjør at luftrørsmusklene slapper av. Medisinene pustes inn. De blir derved kun tilført lungene. Det gjør at en liten dose er tilstrekkelig, og at behandlingen gir minimale bivirkninger.

Forskere har nylig gjennomført en omfattende studie for å finne ut om pasienten selv bør variere dosen etter symptomene eller bruke en fast mengde medisin daglig. 688 personer med astma i alderen 18-74 år deltok i undersøkelsen. De ble delt i to grupper. Deltakerne i den ene gruppen fikk beskjed om å øke dosen (budesonid/formoterol) hvis de våknet av astma om natten, trengte anfallsmedisin i tillegg til den forebyggende behandlingen eller de ved hjelp av et måleapparat så at luftveiene var for tette. Når symptomene avtok kunne de redusere dosen. Personene i den andre gruppen fikk en fast dose (fluticason/salmeterol) morgen og kveld. Undersøkelsen pågikk i et år. I denne perioden ble det notert hvor ofte og i hvilken grad deltakerne hadde astmasymptomer samt antall akutte forverringer som krevde behandling med kortisontabletter eller sykehusinnleggelse.

Deltakerne i gruppen som fikk en fast dose medisin hadde 24 flere dager helt uten astma sammenlignet med deltakerne som justerte dosen selv. Men den viktigste forskjellen var antall alvorlige akutte forverringer. Deltakerne som varierte dosen selv hadde dobbelt så mange slike forverringer sammenlignet med de som fikk en fast dose.

Kilde: Clinical Therapeutics 2005