Offisielt begås det her i landet om lag 500 selvmord i året. Ifølge Folkehelseinstituttets er det virkelig tallet trolig rundt 550 fordi mange selvmord blir skjult ved at mennesker arranger trafikkulykker eller andre hendelser for å skåne sine nærmeste.

Statistikken viser at om lag 10 prosent av dem som tar livet sitt mottar psykiatrisk behandling i tiden før selvmordet. Et enda større antall vært i kontakt med allmennhelsetjenesten og annet helsepersonell i tiden forut.

- Helsepersonell må få økt kompetanse til å fange opp personer med selvmordstanker, sier forsker Gudrun Dieserud ved Folkehelseinstituttet.

Selvmordsforsøkere er en høyrisikogruppe som bør følges tett opp etter at de er utskrevet fra sykehuset. Dieserud ønsker at alle helseforetakene utarbeider faste rutiner for slik oppfølging. Foreløpig er dette gjort kun ved halvparten av sykehusene.

Hun er leder av det selvmordsforebyggende teamet i Bærum. I den såkalte ”Bærumsmodellen” legger man stor vekt å sikre en oppfølging av alle; også de som isolerer seg etter hendelsen eller som av andre grunner sliter med å ta imot tilbud om behandling. Modellen har nå vært i funksjon i 20 år. I denne perioden har antall selvmordsforsøk i kommunen blir halvert.

Dieserud understreker at arbeidet med å forhindre selvmord må foregå på alle arenaer deriblant i skoler og på arbeidsplasser. I tillegg må mediene tenke seg om når de omtaler selvmord slik de bidrar til redusere risikoen for at dette skjer.

Kilde: Folkehelseinstituttet