Et økende antall barn og unge under 18 år blir hvert år behandlet med medisiner mot depresjon. Nyere forskning har vist at flere av medikamentene ikke har effekt og kan være skadelige for denne aldersgruppen. Til tross for dette benyttes de i økende grad. Årsaken er blant annet at man stiller diagnosen depresjon stadig oftere. Det er flere grunner til dette.

I vesten har man de siste tiårene blitt mer opptatt av de unges rettigheter og goder, til en viss grad på bekostning av disiplin og respekt for de voksne. Denne utviklingen har nok vært riktig, men den har sine mørke sider. Barn i dag blir ikke oppdratt til et nøysomt liv preget av hardt arbeid og forpliktelser. De blir mer enn tidligere oppmuntret til å bli forbrukere i et samfunn med stadig sterkere kjøpekraft.

Vår tids barn og ungdom er preget av kjøpekulturen, oppløste familier og travle foreldre. Mange barn oppdrar seg selv med husnøkkelen i en snor rundt halsen og mikrobølgegrøten i fanget foran fjernsynsapparatet. Borte er storfamilien og den omsorg og kunnskap som den tilførte barna og deres foreldre. Nybakte mødre og fedre er i økende grad avhengige av ekspertenes råd. Mangel på tradisjoner og familiebånd gjør oss mer uttrygge.

Frem til slutten av 1980-tallet mente fagfolk at depresjon hos barn og ungdom var relativt sjeldent. Nå settes diagnosen mer uavhengig av alder, og man bruker antidepressive medikamenter oftere enn før. Nå viser det seg at en rekke av barna ikke har de typiske kjennetegnene på en depresjon. Det kan derfor være grunn til å spørre seg om noen av barna kanskje ikke er deprimerte i medisinsk forstand men ulykkelige og triste. Bør man i stedet fokusere på barnas livssituasjon i stedet for å behandle dem med antidepressive medisiner?

Om man velger å kalle det depresjon eller ulykkelighet så er det triste faktum at barn i vesten opplever langt større mentale helseproblemer enn tidligere. Skal vi klare å reduserer antall ulykkelige barn trenger vi innsikt i deres oppvekstvilkår. Vi må anerkjenne deres reaksjoner på vanskelige opplevelser. Det er sunt å reagere når livet er bedrøvelig. Samtidig må vi støtte opp under barnas egne sterke sider og evne til å mestre motgang. Et sunt levesett (mat, mosjon og søvn) gjør det også lettere å takle prøvelser. Flittig bruk av diagnosen depresjon og antidepressive medikamenter kan være en avsporing i arbeidet for å gi barna en bedre oppvekst.

Kilde: British Medical Journal 2004;329:1394-1396