Gjennom hele livet er skjellettet i endring. Det blir kontinuerlig laget nytt beinvev.

Frem til 25 års alder øker beinmassen, men etter fylte 25 år minsker den sakte men sikkert. Når det brytes ned mer bein enn det bygges opp, blir skjelettet svekket. Osteoporose, eller beinskjørhet, innebærer at beinet er svakt og porøst og brekker lettere enn normalt. Sykdommen gir ingen symptomer før brudd oppstår.

TRE VANLIGE BRUDD

En regner med at mellom 96 000 og 225 000 norske kvinner har osteoporose. Osteoporose gir oftest tre brudd:

1) Ryggbrudd (kompresjonsfraktur)
2) Hoftebrudd
3) Håndleddsbrudd

Hofte- og håndleddsbrudd er oftest en kombinasjon av fall og beinskjørhet. Brudd i ryggen skyldes sammenpresninger av ryggvirvelen og kan oppstå for eksempel ved å løfte en gjenstand.

Forstadiet til osteoporose er osteopeni, eller ”lav beinmasse”.

PRIMÆR OSTEOPOROSE

Primær osteoporose er den vanligste typen av beinskjørhet

. Type 1 av denne varianten ses etter overgangsalderen hos kvinner og skyldes mangel på østrogen.

Ved 25 års alder starter nedbrytingen av beinmassen. Frem til kvinner når overgangsalderen, brytes beinmassen ned med ca 0,5 til 1 prosent hvert år. Etter overgangsalderen stanser østrogenproduksjonen, og beintapet øker fra 2 til 5 prosent per år i cirka 10 år. Noen kvinner taper opptil 10 prosent beinmasse årlig. Opphøret av østrogenproduksjonen er den viktigste årsaken til beinskjørhet hos kvinner. Annenhver kvinne får brudd som skyldes beinskjørhet.

Type 2 skyldes tap av beinmasse på grunn av høy alder. Denne typen rammer både menn og kvinner.

Menn har i utgangspunktet høyere maksimal beinmasse enn kvinner, og er dermed mindre utsatt. I løpet av livet får likevel en av fire menn brudd som følge av beinskjørhet. Avtagende produksjon av testosteron kan være en medvirkende årsak.

Andre faktorer som gir økt risiko for utvikling av primær osteoporose er tidlig overgangsalder, røyking, undervekt, mangel på mosjon samt for lite på vitamin D og kalsium.

SEKUNDÆR OSTEOPOROSE

Sekundær osteoporose er beinskjørhet forårsaket av andre sykdommer eller medikamenter. Sykdommer som forhøyet stoffskifte, kroniske tarmsykdommer, nyresykdommer, anoreksi og revmatisme kan gi osteoporose. Man risikerer også å utløse sykdommen dersom man har dårlig opptak av mat, bruker kortison gjennom langt tid, eller man er vedvarende overdosert med stoffskiftehormonet tyroksin.

Opptil 65 års alder er det først og fremst kvinner som rammes av beinskjørhet, ettersom overgangsalderen forårsaker en dramatisk nedgang i østrogennivået og dermed øker beintapet. Etter 65 års alder jevner sykdomsforekomsten seg ut mellom kvinner og menn. Beinskjørhet skyldes da først og fremst høy alder og mangel på vitamin D og kalsium.

STORT SAMFUNNSPROBLEM

I 1995 kostet hoftebrudd det norske samfunnet ca 1,5 milliard kroner. Dette gikk til sykehusbehandling, rehabilitering, sykehjemsopphold og annen hjelp til pasientene.

En undersøkelse fra 1996-1997 viser at seks prosent av hoftebruddspasienter under 75 år, og 22 prosent av pasienter over 85 måtte flytte på sykehjem etter bruddet. Halvparten av de som kunne gå selv før bruddet, klarte ikke å trene opp seg opp igjen etterpå og få tilbake normal førlighet.

I Norge i dag dør det omtrent 1100 personer årlig som følge av komplikasjoner etter lårhalsbrudd. Til sammenligning dør om lag 800 som følge av brystkreft.

KRONISK SYKDOM

Man kan bremse sykdommens utvikling med medikamenter, men det finnes ingen kur som i vesentlig grad bygger opp igjen skjellettet hvis det allerede er svekket.

I tillegg til risiko for bruddskader medfører sykdommen ofte kroniske smerter. Det er særlig brudd i ryggsøylen som er plagsomme. De fører til at kroppen blir sammenklemt og deformert.

På verdensbasis melder Verdens Helseorganisasjons om følgende forekomst av beinskjørhet:

• 0,6 prosent i 40-årene
• 5-10 prosent i 50-70 års alder
• 15-25 prosent i 70-årene
• 50 prosent hos kvinner over 80 år