Spørsmål: I løpet av mitt etter hvert ganske lange liv har jeg vært vitne til store endringer i helsevesenet. Mye har vært veldig bra. For eksempel så opplever jeg at jeg som pasient har større innflytelse enn tidligere, og at leger bedre forklarer hvordan de tenker om prøvesvar og om valg av behandling. Det er også riktig, synes jeg, at man har rett til å lese journalen sin, men jeg lurer av og til på om det er udelt positivt. Blir legen påvirket av at pasienten kan lese alt han skriver? Tør legen for eksempel skrive i journalen at han mistenker at en pasient har kreft før han vet det 100 prosent sikkert?

Svar: Du har rett i at man i følge lov om pasientrettigheter § 5-1 har rett til innsyn i sin journal. Mens man tidligere måtte henvende seg til sykehuset eller fastlegen for å få en utskrift eller kopi av journalen, har mange nå direkte tilgang til sine journalnotater på internett. Hvis man logger seg på nettstedet helsenorge.no/min-helse eller minjournal.no, kan man lese notater i sin journal fra Helse Nord, Helse Vest og deler av Helse Sør-Øst. Etter hvert vil journalene fra flere sykehus bli tilgjengelige. Målsettingen er at dette skal gi pasienter økt innsikt i egen helse og bidra til at pasienten kan delta mer aktivt i behandlingen. Dette er gode formål.

Jeg deler likevel din bekymring. Kan det tenkes at visses typer informasjon blir utelatt i journalen når man vet at pasienten fritt kan lese den samme dag? Vil for eksempel legen la være å notere sin mistanke om at pasienten kan ha en alvorlig sykdom, en begynnende demens, en stigmatiserende personlighetsforstyrrelse eller er at vedkommende er rusmisbruker før utredningen er fullført? Pasientjournalene er et av helsevesenets viktigste arbeidsverktøy som blant annet blir brukt til å utveksle informasjon mellom ulike faggrupper som samarbeider om å utrede pasientene. Hvordan skal de i en travel hverdag med mange pasienter holde oversikt over sine refleksjoner om hver enkelt pasient og huske dem til neste konsultasjon hvis de av hensyn til pasienten kanskje ikke noterer dem i journalen? Hvordan skal skremmende, men uavklarte mistanker om sykdom utveksles med andre faggrupper som er involvert i utredningen og behandlingen av pasienten? Å føre egne journaler ved siden av den offisielle for å ikke unødig uroe pasienter er verken et lovlig eller praktisk alternativ. Disse problemstillingene er ikke nye, men de er blitt mer aktuelle når pasientene på egen hånd kan lese journalen på nett kort tid etter at notatet er skrevet. Tidligere ble journalkopier ofte utlevert på et tidspunkt da diagnoser var avklart. Legen hadde samtidig mulighet til å gjennomgå journalnotatene med pasienten og redegjøre for eventuelle urovekkende problemstillinger.