Spørsmål: Jeg har brukt allergimedisiner i årevis. Nå hører jeg at det øker sannsynligheten for at jeg kan bli dement. Hvor bekymret bør jeg være?

Svar: Det virksomme stoffet i mange allergimedisiner tilhører legemiddelgruppen antihistaminer. I tillegg til å blokkere frigjøringen av histaminer og derved begrense symptomer på allergi, hemmer allergimedisiner noe av virkningen av signalstoffet acetylkolin. Antihistaminer har således en antikolinerg effekt. I hjernen er acetylkolin involvert i læring og hukommelse. I resten av kroppen, bidrar det blant annet til at muskler trekker seg sammen, at hjerterytmen er korrekt og at størrelsen på pupillene blir tilpasset lysforholdene. En rekke legemidler har antikolinerge effekter. Eksempler er tabletter mot allergi, medisiner mot enkelte psykiske lidelser og medisiner mot kronisk hyppig vannlating (overaktiv blære). Mellom 10 og 40 prosent av eldre voksne bruker medikamenter med antikolinerge effekter. Det har lenge vært kjent at disse stoffene kan ha bivirkninger som søvnighet, forvirring samt problemer med korttidshukommelsen og andre mentale ferdigheter. Tidligere i år, ble det publisert en studie i det anerkjente tidsskriftet JAMA som antydet at legemidlene på lengre sikte også kan øke risikoen for demens. Studien omfattet 3500 menn og kvinner i alderen 65 år og eldre. Man registrerte alle medisiner, både reseptfrie og reseptpliktige medisiner, som hver enkelt hadde brukt de siste 10 årene før oppstart av studien. Deretter ble deltakernes fulgt opp i gjennomsnittlig sju år. I løpet av denne tiden utviklet 800 av deltakerne demens. Det viste seg at de som brukte legemidler med de sterkeste antikolinerge effektene hadde større risiko for å bli rammet av demens enn de som ikke brukte slike medisiner, og også at forekomsten av demens økte med varigheten og omfanget av medisinbruken. De som hadde brukt de høyeste dosene over det lengste tidsrommet hadde cirka 50 prosent høyere demensrisiko enn de som brukte de laveste dosene i kortest tid. I flere tidligere studier har man kommet til lignende konklusjoner. Kroppen produserer mindre acetylkolin når vi blir eldre. Å blokkere virkningene av dette signalstoffet hos et gammelt menneske kan derfor være uheldig. Hvordan bør man forholde seg til resultatene av disse studiene? Man bør trolig veie fordelene mot ulempene. Kortvarig behandling i lave doser innebærer ingen eller en meget beskjeden risiko. Ved behov for langvarig bruk i høye doser av flere legemidler med antikolinerg effekter, bør man i samråd med legen sin vurdere om det finnes medisiner uten disse bivirkningene. Det gjør det stort sett.