Det første sikre tilfellet av MS er Augustus d’Este (1794-1848). I sine dagboknotater fra han var 26 år gammel og fram til han døde i en alder av 54 år beskrev han syns- svekkelse, svimmelhet, pareser, nummenhet, vannlatingsproblemer, ereksjonssvikt, spasmer og skjelving.(17) (s 40)

Den franske nevrologen Jean-Martin Charcot (1825–1893) var den første som forstod at multippel sklerose er en egen sykdom og som beskrev symptomene i detalj.(17) (s 107)

Pierre Marie (18531940) var assistent hos Jean-Martin Charcot og den første som mente at MS ble utløst av en infeksjon.(17) (s 177)

I 1948-49 påviste man antistoffer i spinal- væsken hos mennesker med MS.(18)

I 1954 -55 ble man enige om kriteriene for å stille diagnosen multippel sklerose.(17)

I 1969 viste systematiske studier at hormonet ACTH (som stimulerer binyrebarkens produksjon av kortisonlignende stoffer) forkorter varigheten av et MS-attakk.(19)

I 1972 oppdaget man hvordan man kan måle hvor raskt signaler vandrer langs syns- nerven (VER). Ved MS er nervelednings- hastigheten ofte betydelig redusert.(20)

I Norge ble den første MR tomografen instal- lert i 1986. Det revolu- sjonerte muligheten til å stille diagnosen MS og viste at sykdoms- aktiviteten er høyere utenom anfall enn man hadde vært klar over.(21)

I 1992 ble et interferon godkjent som det første nye medikamentet mot MS siden man tok i bruk kortikosteroider på slutten av 60-tallet.(22)

Ettersom MS trolig er en følge av ulike miljø- faktorer og medfødte anlegg og har forskjellige forløp og symptomer, vil det i økende grad bli utviklet person- tilpassete behandlinstilbud.

Det pågår forskning på å stimulere nervesystemets evne til å reparere skader, og korrigere immunologiske mekanismer som ikke fungerer slik de skal.